Dagens innlegg blir egentlig et fotoinnlegg.
Steder en har kjørt så mange ganger , helt fra 30 år tilbake og frem til i dag blir en helt annen opplevelse om en bruker bena på turen istedenfor bil.
En opplever mye mer på så mange måter og det var akkurat det eg opplevde den dagen eg gikk fra Grøndalen til Sundal.
Innerst i Norddalsfjord i Flora kommune finner en Grøndalen.
Rett og slett ei perle om sommeren, men eg hadde nok ikke kunnet bodd der vinterstid med snø og is på veiene, for da hadde eg ikke våget å kjørt der siden det er bratte bakker for å komme seg både til Grøndalen og derfra igjen.
De to første spesielle tingene eg la merke til første gang eg var der i 1988 var fossen og de spesielle trærne.
Så flott og så spesielt.
Grøndalen har aldri sluttet å imponere meg, spesielt ikke på sommerstid med finere vær enn eg hadde akkurat denne dagen. Men selv i grått og tungt vær er det flott der, og en kan få en litt magisk følelse nettopp i slikt vær.
Kvanngrøfossen renner fort nedetter de glatte fjellsidene i slikt vær
Med litt fantasi…..ser du at denne steinen skrattler ?
Som en idyll ligger gården der med Grøndalsvatnet i forgrunnen.
Det har sikkert langtifra vært en idyll å drive denne gården , der har nok vært mange tunge tak og tungt arbeid.
Her har eg kommet over høgden og ned på andre siden og til Nedstevatnet som ligger der blikkstille denne dagen.
En flott spasertur i mye urørt natur, og nå har eg jammen gått dette stykket også.
Ikke fordi eg måtte….men fordi eg hadde lyst.
Ble like etter dette bildet ble tatt plukket opp av bilen eg satt på med til Grøndalen og folkene som hadde vært og plukket litt blåbær der oppe.
En fin tur selv om været ikke var det aller beste 🙂
Ha en fin dag alle sammen !
Takk for turen.
atlelundhaug.no: Takk for kommentaren 😉 og ha en så fin mandag som mulig 🙂 <3