God kveld til alle som leser.
Sist eg skrev et innlegg var natt til 29. juli.
Eg har bevisst ikke skrevet noe etter det, selv om eg har mange innlegg i hode og på bilder.
Alt har sin tid…..også det å skrive.
Det er vel og bra å dele ting og tanker men av og til er det vel og bra å være stille også,
derfor har eg vært stille.
Eg avsluttet sist innlegg med å si god natt til de som skulle sove….
og de som ikke sov ba eg om å ta vare på natten.
Innlegget ble et innlegg der mine nærmeste kunne lese mellom linjene om de tenkte seg om.
Ta vare på øyeblikk, ikke tenk at det kan en gjøre senere, for det er ikke sikkert du kan nettopp det.
Far til 3 av mine barn døde 29. juli og nå knapt 2 uker senere er eg både glad og stolt over at mine 5 barn tok vare på dagene og nettene akkurat da.
Og hvordan ble tiden tatt vare på ?
Jo ved å være til stede , det er så viktig.
Vite at en var der, en gjorde det en kunne og en var totalt tilstede og det er ikke noe en kunne gjort bedre eller annerledes enn akkurat det….å være der.
Det er både med tristhet og stolthet eg skriver dette for det er jo klart at det er utrulig trist å miste sin far,
og det er ikke noe en skikkelig kan forberede seg på selv om en vet og ser at ting ikke er bra, det går ikke rett vei, det er ingen lykkelig utgang.
En kan aldri være forberedt på sorgen som kommer, på følelsen av lammelse som ikke kommer når alt er over.
En kan innbille seg og tenke seg ting, men ikke før virkeligheten er der kan man fullt ut kjenne det på kroppen.
Det er umulig.
Det eneste en på en måte kan slippe unna er sjokket kanskje, fordi en vet hvilken vei det går.
Men allikevel blir det et sjokk for kroppen.
Vanskelig og vondt, veldig vondt.
En følelse av uforståelighet også kanskje, det kan være vanskelig å forstå selv om ting har lagt i kortene.
For når virkeligheten slår en så kan den være veldig tøff.
Og alle er forskjellige, mine 5 barn er også forskjellige, alle har sin opplevelse og alle har sin egen sorg.
Så sitter eg her da og skal prøve å være så støttende eg kan,
ikke enkelt, men det er min jobb.
Eg kan bare si noen få ting…..
eg er stolt av hvordan mine barn har taklet dagene som har gått….
eg er her for de alle…..
og eg er uendelig glad i de alle sammen.
I tillegg vil eg helt til slutt si takk til en bygd med flagg, alle helsinger og alle som var med på minnestund.
Takk.
