I dag brukte eg 1 time av dagen til å sitter på Bergen lufthavn.
Eg tenker ofte på filmen ” The terminal”, om hvordan det ville være å oppholdt seg på en slik flyplass over lengre tid, hva en hadde sett og opplevd osv.
Min time der i dag brukte eg til å betrakte mennesker.
Der var mange som ankom Flesland lufthavn i dette tidsrommet, noen med klart kroppsspråk på at de ankom alene, de hadde ingen som møtte dem der og de hastet mot utgangen på vei til hva den enn måtte være.
Så valgte eg meg ut 3 mennesker og bestemte meg for å følge ekstra med på disse 3. Dette var mennesker som hadde stilt seg opp ved ankomstterminalen og så eg derfor reknet med skulle vente på noen der.
De 3 var :
1. En høg tynn ung mann med caps
2. En ung dame med halvlang trøye på seg
3. En eldre mann i dress.
3 helt forskjellige mennesker, men en ting hadde de felles, på samme sted til samme tid og ventet på noen.
Hvem ventet de egentlig på undret eg meg ?
Kone, familie, slekt eller venner?
Tiden gikk og et mylder av mennesker kom ut fra ankomsthallen, hastet forbi de 3 som stod der, noen møtte andre som ventet på dei, andre hadde full fokus på siste svingdøren ut.
Alle på vei mot et eller annet.
Tiden gikk, mennesker passerte de 3 som stod der……men ingen kom smilende mot akkurat de 3 personene.
Ny pulje kommer, det var nok et nytt fly som hadde landet….
ny mennesker passerer…men ingen stopper.
Eg tenker at dere 3….dere står jo på en måte midt i veien…for de som kom måtte liksom svinge unna og gå videre.
Helt til sist i denne puljen ser eg plutselig den høye tynne mannen ta noen skritt frem,
og der i åpningen kommer en ung dame med et barn i sportsvogn og et litt eldre barn gående ved siden av vognen.
Smilet er stort og den unge mannen går fort frem mot dem , klemmer den unge damen, så kysser han henne og holder godt rundt henne.
Så snur han seg mot det eldste barnet, bøyer seg ned og klemmer henne.
Deretter ser han på den lille gutten i sportsvognen som tydeligvis ikke er helt våken enda for der kommer det ikke noen reaksjon.
Han tar deretter et par skritt tilbake og bare ser på den lille gutten i vognen og det går ikke mange sekunder før den lille gutten plutselig løfter armene opp og smiler mot den unge mannen.
Noen klemmer senere bestemmer de seg for å gå og med et kyss plantet på munnen til den unge damen og en arm rundt skulderen hennes og andre handa leiende på jenta går de ut svingdøren….tydelig glade for å være sammen.
Hva så med de andre 2 menneskene eg bestemte meg for å følge ?
Jo de står der fortsatt.
Den unge damen står og trykker på mobilen sin,
og den eldre mannen med dress står der også før han plutselig nærmer seg stedet der eg sitter,
stopper ved nabobordet og sier til en middelaldrende dame som sitter der :
Do you have all you need or do you want anything else ?
Okei…så damen ved siden av med ventet tydeligvis sammen med denne mannen.
Det kommer en ny pulje med mennesker ut gjennom ankomstslusen og midt i den puljen kommer det en mann i 30 årene med en dame like bak, og stoppe opp ved den eldre mannen.
Det klemmes og deretter går alle 3 bort til kassen ved Espresso House og paret kjøper seg noe å drikke mens den eldre mannen venter.
Damen som satt ved siden av meg har også gått dit og nå setter alle 4 seg ned ved et bord like ved kassen.
I sidesynet har eg også hele tiden fulgt med den unge damen i den halvlange trøyen, som fortsatt står der og venter.
Men ingen kommer som ho venter på ser det ut som.
3 store puljer med mennesker e passert og ho har stått der hele tiden…..kommer ikke den ho venter på?
Men såå…midt i den fjerde puljen som kommer inn ser eg et ungt ansikt lyse opp.
Det er tydelig at ho har sett noen og endelig kommer personen den unge damen med trøyen har ventet på.
Det klemmes og smiles og begge seg glade ut. Søstre, venninner, slektninger eller kjærester….? ikke vet eg,
men glade var de begge og det er jo det viktigste.
3 forskjellige mennesker….ventende på samme sted, ventende på helt forskjellige ting, men en ting hadde de alle 3 felles……gleden av å få møte den de ventet på.
Fascinerende å følge med på disse 3 menneskene i en ventetid.
Etter å ha opplevd dette oppdaget eg plutselig at der stod ankomst utland.
Utland?
Oslo ?
Snakk om å sove i timen.
Da fikk eg farten opp og hastet bort til andre siden av bygget…..ankomst innland.
Der kunne eg 5 min senere ta imot tanteungen min 🙂
Oslo = Innland
hehe 😉
Ha en fin kveld
