I går hørte eg noe på tv nyhetene som virkelig fikk meg til å rette blikket mot tven og komme med en oppgitt kommentar. Og eg tenkte hva i all verden slags verden er det vi er med på å lage?

Innslaget handlet om mobil og barn og spørsmålet som ble stilt var : Er det mobbing om en ikke trykker liker på et bilde som er lagt ut ? Mobber en da barnet/ungdommen/personen som har lagt ut bilde ? Les den setningen et par ganger før du så bruker litt tid på å tenke deg om før du tar stilling til det. For er det virkelig mulig, er verden kommet så langt i feil retning av vi skal kalle det mobbing om “Ola” ikke trykker “liker” på “Kari” sitt bilde ?

Uttalelsene i tv innslaget var at jo det kunne føles som en ble mobbet. Fikk en ikke mange “liker” på et bilde, så ble en usikker, fordi det var så få som trykket “liker” og dermed følte en seg utestengt, i forhold til “Berit” som hadde fått mange “liker” på sitt bilde.
Barn/unge kan kanskje føle seg fristet til å fjerne bilde de har lagt ut, fordi de ikke fikk mange “liker”

Er verden blitt helt forskrudd tenker eg ?
Men det er jo ikke verden som blir forskrudd, det er jo menneskene som lager verden forskrudd.
Jordkloden har ikke forandret seg, den er fortsatt rund den. Det er menneskene som forandrer seg og som forandrer samfunnet. Det er vi som er ansvarlige for forandringene.

Kor tok desse barna/ ungdommene det svaret fra ? Hvor har de lært at en slik ting skal omtales som mobbing? Hva har de voksne lært ungene sine, grunnlaget som ligger i bunn for læren om hva som er mobbing og ikke?
Har foreldrene lært barna sine at visst du skal bli likt så må du ha mange “liker” på det du legger ut på sosiale media. Visst du ikke får det så er det rett og slett mobbing.
Eller er det barn/ unge selv som har kommet med de tankene og som dermed legger grunnlag for en ny endring av tanker? Da burde de foresatte tatt barna sine og ungdommen til side og sagt : hør her….vi kan ikke kalle noe slikt mobbing. Og tatt en samtale om hva en bør og ikke bør omtale som mobbing.
Hvilken vei er egentlig barn og unge på vei?

Men visst foreldre og andre voksne der ute tenker at jo vettu : barnet mitt fikk bare 4 “liker” på bildet han låg ut, og det har skjedd flere ganger……eg føler barnet mitt blir mobbet siden han ikke får 10 “liker” slik som Hans og Nils…….ja da…..da har eg ikke ord.
Men løsningen kan jo være enkel : la de slippe å ha mobil…..så blir de ikke utsatt for slik “mobbing” som det ble kalt.

Nå kan det hende eg har forenklet innlegget som var på tv, men kjære alle sammen…..skal det virkelig bli “liker” på mobilen som skal bli et  nytt emne innenfor ordet mobbing. 
Eg mener fra innerst i sjelen at nå må en virkelig se litt på ordene vi bruker  og istedenfor å lage oss en ny ting å klage over, vi bør kanskje  forlange slik skolen og lærere har gjort i mange år :
Mobil hører ikke hjemme på skolen, og er en nødt til å ha den med på skolen så skal mobilen ligge avslått i sekken til skolen er ferdig.

Litt sånn på kanten helt til slutt :
I tvinnslaget var mobilene samlet i en kurv og når det ringte ut til friminutt var det kaos ved kurven for å få fatt i mobilen sin, for så å sette seg ute i grupper og trykke på mobilen.
Dette var det ungene brukte friminuttet til, sitte på en trapp og trykke på mobiler……friminuttene som skal være for at barna skal få røre litt på seg, og strekke litt på beina. Det eneste ungene fikk var jo faktisk litt frisk luft, ikke noe av det andre som er tiltenkt med friminutt.
Så egentlig kan jo bare læreren åpne 2 vinduer i klasserommet og dele ut mobiltelefonene så slipper jo elevene røre på seg i heletatt, da kom den friske luften inn og de kunne bare bruke tiden til å trykke på mobilen.
Og til alle de som driver og mobber meg, trur dere ikke at eg ser at det hender eg får bare 8 “liker” på et bilde, mens Solveig får 23 “liker”. Bare vænt dere…..eg skal ikke trykke “liker ” på bilder dere legger ut heller, så kan dere få kjenne korleis det føles å bli MOBBET.

Eg håper virkelig ikke det der skal bli en ny sak innen mobbing.