I gamle dager fantes ikke renovasjonsavgifter….og heller ikke bossbiler.
Avfall ble gravd ned i jorden, eller rett og slett bare sleng fra seg på steder en ikke kunne bruke til noe.

Slik som denne skoen.
Hvor har den tråkket ?
Hvilken historie kunne denne mosegrodde skoen fortalt oss.
Var den blitt brukt til hverdags , tråkket rundt i nærmiljøet,
eller har den blitt brukt ved festlige anledninger og begravelser?
Har de vært kjøpt inn til en brudgom ?
Uansett så har de tydeligvis gjort jobben sin for lang tid tilbake, for så å ha blitt kastet, ikke i et boss spann, men i naturen, heller ikke blitt grav ned, men blitt skjult av mose og blader i løpet av årene.

Det er mine barnebarn som har funnet gjenstander.
Men en trenger ikke være barn for å føle at slikt er skattejakt. Det er spennende, en vet aldri hva en kan finne. Selv har eg gravd opp fra jorden masse flasker og litt forskjellig annet. Det var fra et sted der avfallet ble gravd ned i hagen. 

Hva dette er det vet eg ikke, et lokk ser det jo ut som, med handtak.
Men så er det den andre tingen som står på lokket som gjør at eg ikke kan si eg vet hva det er.

Gamle trær er fascinerende synes eg, det gråhvite “skjegget” synes eg er både flott og spesiellt.
Sent på kvelden rett før det er mørkt kan det virke skummelt å gå steder med masse slikt “skjegg”

Murer lagt med hender for lang tid tilbake. 
Så flotte og sterke, står like flott i dag som da de ble bygget.
Kor mange mennesker har gått inn og ut den åpningen der, jobbet og slitt for å holde liv i en gård og menneskene der?

Det er spennende å gå å se på slike ting og lure på livet som har vært der.
I dag er alt så lettvint i forhold til tiden på bildene, jovisst kan vi slite i dag, både med jobb, helse og mye annet. Men du verden så enkelt vi kommer til ting i dag, vi går bare på butikken og kjøper det vi vil ha.
Kjøper f.eks de 10 potetene vi trenger og vi kan velge av flere sorter. Vi trenger ikke ta greipa og gå i åkeren for å spa opp ei halv bøtte poteter.
Gulrot både økologiske og ikke økologiske….bare til å velge og vrake.
Bare å kjøpe og spise, det finnes mer på butikken.
Vi trenger ikke lære ungene opp til å spare på noe som helst, det er bare å kjøpe mer.
Så lenge vi kommer oss til butikkene så er det bare å kjøpe mer.

Men midt oppi alt så tror eg vi har mistet noen viktige verdier.

Eg skulle ønsket disse veggene kunne snakket og fortalt oss om et annet liv, om hva de hadde sett.
Men de er helt  stille.