Liggende på sofaen tidligere i kveld holdt eg på å gå glipp av en utrulig flott solnedgang.
Når eg reiste meg opp såg eg dette i stuevinduet.

Tok apparatet og full fart ut på terrassen og tok dette bildet, før eg så gikk gjennom huset og ut ytterdøra og tok neste

Det var bare å hente fotobagen, lommebok, mobil, bilnøkler og sko……..
på med skoene,låse døren og skynte seg i bilen.
Oppe ved hovedveien måtte eg vente på noen biler, og det passet meg flott for eg hadde allerede da brukt så mange minutter at lyset hadde forandret seg mye.
Himmelen brant.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Eg hadde ingen tid å miste så satset på en sidevei istedenfor hovedveien for å komme meg fortest mulig mot sjøen der eg visste eg ville se mest.

Etter nokre bilder der skjønner eg at eg må komme meg et sted med mindre trær så eg kaster meg i bilen og kjører tilbake og inn i et byggefelt med panorama solnedgangsutsikt.

Eg ser at rett før eg kom dit gikk en båt forbi og når eg ser der kommer en båt til skjønner eg at det er ekspressbåtene som kommer fra indre og ytre sogn
Må ha vært en nydelig tur med båten denne kvelden sørover mot Bergen.

Idet ekspressbåten kjører inn midt i bildet må eg bare stå og se på farger, bølger og den magiske solnedgangen. Sikkert helt vanlig for de som bor her tenker eg, eg har ikke sett noen som står ute og ser.
Da legger eg plutselig merke til personen som står på terrassen sin ved siden av meg og tar bilder med mobilen samtidig som han snur seg.
Han tar panoramabilder…. han som ser solnedganger hver kveld.
Kanskje solnedgangen i kveld var magisk ?
Kanskje den var så spesiell at den var like magisk for den personen som for meg ?