Livet består av så uendelig mange tilfeldigheter.
Veldig mye i mitt liv har også vært veldig preget av tilfeldigheter. Valg en tar på veien blir preget av tilfeldigheter, hvor en bor, hvem en treffer, hva en sier, hva en gjør osv.
Så ufattelig mye preges av tilfeldigheter.
Eg er litt usikker på om en skal kalle det valg, eller rett og slett tilfeldighet enkelte ganger.

Si at en skal sette seg på en lang planke, uten å tenke seg om setter en seg bare ned.
En velger å sette seg til venstre på planken, planken knekker…og de 3 som satt lengst til høgre faller 10 meter ned.
Kan en si det var et bevisst valg som gjorde at en unngikk en ulykke??
Eller var det en tilfeldighet?

Ka da om en satt seg til venstre på planken men så kommer det en familie på 5 og der er bare 2 plasser ytterst til venstre, så du er grei og flytter deg 3 plasser inn, og dermed havner du som nummer 3 fra høgre, og dermed er du en av de som faller.
Var det en tilfeldighet at du ble sittende akkurat der ?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det hender at folk havner i en ulykke, og en sier at en var på feil sted til feil tid.
Folk blir drept fordi de var på feil sted til feil tid.
Tilfeldighet eller valg.

Men uansett, valg eller tilfeldighet, så er det like forferdelig vondt for de som blir sittende igjen.
Der kommer tanker og ideer om hvorfor og hvordan, men aller mest kjennes det sterke savnet etter mennesket en ikke får ha nær seg lenger.
Vi mennesker har mange ganger et så stort behov for å finne en skyld til at ting skjedde,
en grunn. Det er nok en helt normal reaksjon.
Men egentlig så er ikke det viktig med den grunnen og den skylden. For noe topper alt det, noe er mer synlig og viktig enn all verdens grunner.

Der står en tom stol et sted, et familiemedlem mangler i en familie, en kompis mangler i kompisgjengen, en
sambygding mangler i en bygd, en venn og bekjent er ikke her lenger og det er det som er viktig. 
Det er det som kjennes langt inn i sjelen til de nærmeste, familie, venner, kjente og kjære.
” Du ” er ikke blant oss lenger.
” Du ” var dessverre i en ulykke og ble hardt skadet.
Det er de tre linjer ovenfor som har det vondt, “du” har det ikke vondt, “du ” har ikke hatt det vondt,
“du” reiste stille.
Tomheten som dine føler nå, er uforståelig for oss som ikke har vært ute for noe slikt.
Skinn som den sterkeste stjerne så dine finner trøst.
Hvil i fred.