Vi lever i en verden….eller rettere sagt et system….som folk selv er med på å skape. Vi skaper visjoner, vi skaper illusjoner. Vi skaper drama…for hva er hverdagen og verden uten store drama?
Waoooooww…..hun er en “lost friend” Shit…..den dama er en virkelig “bitch” Drittkjerring… Noen sprengte seg selv i Paris, og drepte mange andre. Med rumpa bar.,…. Hevn ! Hvordan skal eg overleve dette helvete…………….. drittbloggere….. Ikke sikkert eg overlever…. Jævla dritt !!!! SEX såklart …. min stil er min stil…
DATAVERDEN Rett og slett dataverden.
Og folk kaster seg inn i det……leser og leser….. og setter mennesker på topp.
Oj så dramatisk ho har det…….vi følger henne. Okei…..ikke tvil om at han der er homo……..se innlegget hans da….se då….
Masse mennesker i Paris har mistet det kjæreste de har…….
Ho de drittkjerringen…….ho har vært et helvete i flere år…
Klart sex er viktig.
Eg driter i den drittkjerringen…..han er mitt liv
Og sånn går dagene og eg setter en strek for innlegget her ———————————————————————– for den eneste setningen som var viktig i hele innlegget… var hendelsen i Paris. Resten var selvskapt
DRAMA !!!!!
Waooow…. DRAMA
for å få noen til å lese et innlegg. Det er liksom slik man skal komme seg frem i verden. Det er slik en skal skape DRAMA.
Så ble det endelig gjort litt mer i drivhuset. Det satt veldig langt inne å komme i gang men i morgen melder de at temperaturen skal krype ned mot null grader og eg har massevis av fuksia som ikke tåler frost, så no MÅ eg bli ferdig i morgen.
Har isolert den siste veggen, hatt plast på og så kledning. Hvem sier en trenger kledning? Eg har brukt terrassebord på veggen. Slutt på den tiden der vegg var vegg og gulv var gulv forresten…. nå bruker folk gulv på veggen også 🙂
Så gjenstår det å tette begge mønene. Og det er så klønete med den skrå-sagingen, men det blir vel bra til slutt. En pause med en kopp te gjør godt og resten av årets Cherry tomater smaker godt.
Små biter sages til for å tette drivhuset. Levende lys er kos, selv når en jobber.
Koselig å holde seg i sør/øst enden når det ser ut som et kaos i nord/vest. Satser på at eg blir ferdig i morgen….ellers vinner kulden og det godtar eg ikke 🙂
Innom kjøkkenet og henter en kopp te.. det er godt med litt varm drikke når en tar seg en pause. Har vært og handlet materialer og jobber for å få tett drivhuset. Selv om det er masse rot i drivhuset akkurat nå så har eg tent noen lyslykter bare for kosen.
Ny dag – nye muligheter For meg ny mulighet til å få drivhuset helt tett for nå blir det kaldere og eg må ha inn ovn for å holde en minstetemperatur på 3 grader. Fyre for kråkene er ikke smart så eg må tette siste rest. Kjenner at kroppen ikke helt er villig men prøver å holde fokus i hode som sier… kom igjen…ut og jobb.
Så da blir det drivhusblogg senere i dag sikkert 🙂 Ha en fin dag alle sammen
I dag har ikke kroppen virket noe særlig mye, vært ganske utladet, tom for batteri. Enkelte dager er slik, og en må bare ta det slik det er.
I morgen er en ny dag…… og eg finner igjen det som ikke ble gjort i dag. Det eg ønsker meg er en natt med god og skikkelig søvn, og en ny dag med ny energi. Sov godt.
Eg fikk en stor flott tekopp av min eldste datter for noen år siden. Ho hadde vært i Paris sammen med ei venninne og var så snill at ho kjøpte koppen med hjem til mammaen sin. 🙂 Kjempeflott kopp med motiver fra Paris.
Eg er veldig glad i den koppen, og redd for at den skal bli knust. Eg er jo veldig glad i te men bruker koppen like mye til f.eks gryn eller suppe fordi det er faktisk plass til 1/2 liter i koppen.
På grunn av sist ukes handlinger i Paris så tror eg at for fremtiden så vil tekoppen ikke bare minne meg om min datter og hennes tur til Paris…..men også om terrorhandlingen i Paris 13.11.2015
Eg kjenner det begynne å bli kaldere om dagene og nettene, og varmepumpen vil ikke virke. Den har stått stille en måned nå, men nå vil eg ha pittelitt varme. Så nå har eg ringt stedet den ble kjøpt og fikk en oppskrift på å restate varmepumpa til fabrikkinnstillingen…dette blir spennende 🙂
Når eg kjøpte huset her for snart 3 år siden (2013) fikk eg beskjed etterpå om at tidligere huseier hadde kjøpt varmepumpen rett før ho solgte. Da kan det jo være garantier på den enda da tenkte eg. Tenkte jo ikke på folks definisjon av ordene “RETT FØR”
I dette tilfelle ble 2008 “rett før” 2013… Ha en fin dag !
Mandagen ble til tirsdag før eg klarte hente meg inn og nå skal eg la natten senke seg og kroppen roe seg litt. Det er noe med at jo mer en stresser jo verre blir det, og sånn ble det litt for meg i kveld.
Etter en lang dag som “støttekontakt ” for min mor kom eg hjem ca 20.30 og var temmelig sliten i hodet for å si det rett ut. Samtidig som man er ledsager , hjelper, datter, kompis, venninne og altmuligmann så går en rundt og tenker på at en skulle vært et annet sted i dag. En skulle vært og feiret bursdagen til sin eldste sønn.
Og så kan en spørre seg…… prioriterte en rett ved å være “støttekontakt” for sin mor ? ……. eller burde en vært med og feiret sin sønn ?
Eg har spurt meg selv spørsmålet flere ganger i kveld….. og eg har fått ulike svar hver gang, med ulike begrunnelser.
Men en ting visste eg plutselig helt klinkende klart litt tidligere i kveld……………….. eg visste hvordan min mor hadde valgt.
Dagen i dag er spesiell , min eldste sønn sin bursdag 🙂 Eg har nettopp snakket med han på telefonen og det var koselig å høre hvordan han har feiret dagen. Visst eg ikke skulle være støttekontakt for min mor i dag så hadde eg vært med og feiret dagen til eldste gutten. Eg kjente jo mens eg snakket med han hvor gjerne eg skulle ha vært der sammen med han.
Dagen er ikke bare spesiell for min sønn, men også for meg. For 26 år siden fødte eg min eldste sønn og samtidig min første gutt. 16.11.1989 klokken 05.56 ……3640 gram og 50 cm
Plutselig i kveld kom eg til å tenke på noe Han er like kjapp i dag når han bestemmer seg for noe som han var den dagen han betemte seg for å komme til verden. Når han er på besøk hos meg så kan han si…..” eg skal snart reise”…… og før en har snudd seg rundt så er han klar til å reise. Slik kom han til verden også…… som om ” ting skal skje fort” Halvveis til sykehuset……da gamle veien over fjellet…..i snøføyke……. startet pressriene….. Kunne kjenne hode med handa…… “her kommer eg” Da handlet alt om å knipe igjen. Minutter etter ankomst satt eg med min eldste sønn i armene.
Årene har gått , og den lille gutten er i dag en flott mann. Men for alltid gutten min.