Det har vært et pledd-år !!
6 pledd ferdigstilt og 2 under produksjon, ikke rart senebetennelsen merkes til tider.

Eg med min angst, og min dødsangst, eg har det travelt.
Det er rett og slett litt trasig hvor travelt eg har det til tider, eg tenkte jo at mine barn og mine barnebarn skulle alle få et pledd + noen flere om eg fikk tid før eg døde, men eg har mange barn og enda flere barnebarn så det tar tid.
Sist jul, julen 2017 laget eg tepper til 4 av mine barnebarn.

I år  har eg gjort ferdig 6 stykker men allikevel er eg ikke ferdig med barna og barnebarna.
5 barn + 10 barnebarn + 1 bonus barnebarn det blir 16 tepper det, og da mangler eg enda 6 stykker som ikke er laget enda.
Og når angsten tar styringen så har eg ikke nok tid.

Eg forventer ikke at noen skal forstå det, for eg forstår det ikke selv, det jaget eg setter kroppen min i, og eg kunne gjerne ha byttet det vekk.
Men det eg vet det er at det er noe med minner, det har noe med minner etter meg å gjøre, noe en kan se på , tenke på , krølle seg inn i og vite at dette har eg laget av kjærlighet, som et minne,
Og eg håper inderlig at det vil kunne oppleves slik.

Og så….så møter eg plutselig meg selv i døren som det heter….. minner….det å ha et god minne……
det blir borte for meg når eg vet….at om 100 år er alt glemt, for alle.

Da vet ingen hvem teppemakeren var.

Ønsker alle ei fin uke 🙂