Mens vi venter på solen….reise/billed brev 1

God kveld til alle sammen 🙂

Eg har registrert at Vestlandet bader i sol og god temperatur så eg har bestilt sola nordover….og rekner med den kommer snart.
Dagen i dag har vært overskyet og med en kald vind, men det hindret meg ikke i å ta en tur ut, skal nå litt mer til en kald vind for å knekke meg tenker eg.
På stranda var det nydelig og tanken er å bruke litt tid en dag til å plukke litt skjell og ta med meg heim for å lage en uro av.

Egentlig var eg ute for å lete etter elgen….men fant ikke den i dag, derimot fant eg et reinsdyr.
Hadde dessverre ikke zoomlinsen med og ville ikke gå så altfor nær så eg skremte den så det ble ikke helt nærbilde i dag, men kanskje en annen dag.

Men bare timer etter at eg kom i går, mens vi satt ved kjøkkenbordet og spiste middag, såg eg ut vinduet og da gikk reinsdyret rett forbi.
En ikke helt vanlig opplevelse for meg når eg sitter og spiser middag så det var utrulig flott.
Eg måtte jo selvfølgelig springe etter kamera og forevige den når den gikk oppover veien fra huset.


En flott opplevelse 🙂

Utenom dagens tur har denne dagen blitt brukt til å “lande” for det hadde kroppen bruk for , prate sammen og strikke,
spise bacalao til middag for alle første gang i mitt liv og ellers slappe av.

En tur innom kirkegården hadde eg også og gikk en god runde og satte spor.
Spor som vil vaskes bort ved flo sjø og ved snøsmelting…..
men for alltid ligge i minnet og i dette blogginnlegget.


Om eg angrer på at eg er her istedenfor hjemme i 15 grader som det var i dag…??…
Nei det gjør eg ikke…..og solen kommer det vet eg 🙂

Ha en flott onsdagskveld alle sammen
 

Oslo

God formiddag fra Gardermoen flyplass.
Noen vil kanskje løfte øyenbrynene nå og tenke….hmmm var det ikke ho som skrev et innlegg om angst i natt ?
…og nå sitter ho i Oslo ?

Joda det var meg som skrev om angsten siden eg ikke kunne sove, og det er også eg som sitter i Oslo nå,
så merkelig det enn kan høres.
Natten ble veldig kort, i alle fall når det gjelder søvn og denne dagen blir nok veldig lang.
Sliten blir eg nok så det holder men det er jo verdt det.
For eg og angstkompisen vi er ute og reiser vi, en tur som har vært planlagt noen uker nå så det har vært nok tid til å forberede seg.
Dosetten med angstmedisiner er i handbagasjen, der er også beroligende medisin + noe for å binde innhold i magen for å si det fint.
Selve reisingen er tenkt gjennom, mange ganger, så mer kan eg ikke gjøre.
Skulle gjerne hatt med meg noen, mer enn gjerne, men nå ble det jo ikke slik denne gangen.

Når eg først skal reise alene uten noen andre med meg så kunne eg virkelig tenkt å reist ALENE, men det gjør eg jo ikke, min usynlige kompis er med.
En lite synlige reisekamerat så lenge eg klarer å holde han i sjakk.
Og dette reisefølge prøver å styre meg og eg prøver å styre han….se det for deg.
Angstkompisen reiser gratis han, trenger ikke flybillett, ikke sete på flyet heller, bare presser seg inn, og når mine medpassasjerer med tykke gensere, kåper , frakker og boblejakker og som kaster på seg skjerf og luer…… ser på ho som de sikkert betrakter som “halvgal” der ho står i køen for å komme seg av flyet, i bare en singlet på overkroppen…ja da har de noe å undre seg over.
Visst de da står bak meg og ser at den svarte overdelen er våt på ryggen av svette…..ja da vet eg ikke hva de tenker og ikke gidd eg bry meg heller.

Det eg nå sitter og tenker på er timene eg skal slå i hjel her før eg skal videre, har laget meg til med strikketøy så kan strikke mye denne dagen eg.
Det eg også tenker på er at sist eg var på denne flyplassen så fikk eg et større angstanfall og følte mindre og mindre følelse i bena slik at eg til slutt måtte støtte meg oppetter en betongsøyle fordi eg var redd bena ikke ville holde meg oppe lengre.
Ikke tenk på det vil du vel kanskje si…..lettere sagt enn gjort det.

Men eg sitter nå her og prøver å slappe av og så må en jo bare ta time etter time slik den kommer.
En ting er i alle fall sikkert og det er at eg nekter å la angsten stoppe meg fra å gjøre ting eg ønsker å gjøre og det er akkurat det eg gjør akkurat nå….noe eg ønsker å gjøre….reise nordover er det som gjelder denne gangen.
Eg har sittet mine måneder innestengt i mitt eget hjem for å si det slik, heldigvis lenge siden nå, uten å engang klare å gå alene på butikken, og det vil eg ikke.
Eg har alltid vært glad i å reise, se nye steder, oppleve ting, og det siste er det eg skal nå, oppleve dager i nord.

Derfor vil nok mine blogginnlegg  bli små reisebrev nå fremover, noe eg håper også de som leser kan ha glede av.
Så er det bare å krysse fingrene for at “kompisen” min som eg ikke er så god venn med akkurat….holder seg i bakgrunnen.

Ha en fin tirsdag alle sammen.

Angst er noe dritt, strikking terapi

For de som leser bloggen min og det eg skriver så kan det kanskje virke som at alt går på skinner og eg strikker og hekler og reiser og alt er bare gode greier.
For det er ikke hver dag eg skriver om angst, eg orker rett og slett ikke bruke energien min på det.
Så eg holder meg stille…
men det betyr ikke at eg med strikketøy og heklenåler har det helt okei.
Nei slik er det dessverre ikke.

Sist uke var ingen god uke, det startet allerede på påskeaften da eg kom hjem etter
å ha vært litt av påsken sammen med noen av ungene mine.
Hvorfor ?
Det kan eg ikke svare på.
Hadde eg kunnet det så hadde eg kanskje også kunne løst problemet akkurat da, men nei.
Bilde under illustrerer et kaos av følelser og tanker

Det eg kjenner det er at dødsangsten er veldig fremtredende og det har eg kanskje svar på siden noen eg tidligere hadde en relasjon til døde 1.påskedag. Men da snakker vi om en relasjon over 30 år tilbake i tid.
Men når det gjelder angst så har den ikke noe tidsbegrep.
Den skiller ikke mellom nåtid og fortid, den er bare kaos, den river og sliter i kroppen og hode klarer ikke være objektivt for redselen tar over.
En mister styringen.

Eg hørte på tv en dag at Martin Johnsrud Sundby hadde snakket om hjerteflimmer og angst en da kan få.
Så klart en blir livredd, det er jo logisk. Uten en arm, en fot, et øye og så masse annet så kan man jo leve….
men uten hjerte… da stopper livet.
Og med hjerteflimmer så må man jo så klart bli redd, helt forståelig.
Men en trenger ikke ha hjerteflimmer for at angsten skal ta en, nei langt derfra, og det vet nok alle de som er plaget med angst.

Eg var temmelig sliten etter sist uke, det føles som en sloss med seg selv og ikke klarer vinne.
Ikke en dag uten uro og angst det tapper kroppen veldig mye.
Den daglige turen min har eg sloss meg gjennom, dag etter dag, for det er slett ikke alltid man går på tur og bare koser seg med turen, neida en må i tillegg sloss med angsten for hvert steg en tar og det er noe dritt rett og slett.
Angst er noe dritt……som eg mer enn gjerne skulle vært foruten.

Strikkingen og heklingen er min terapi nå og det er jo flott at man har en terapi der man får utrettet så synlige ting som eg  da får. Men når en da opplever at angsten kommer snikende mens man sitter der fredfullt og strikker….
ja da er det som å møte seg selv i døren eller for å si det på en enda mer tydelig måte…..
å gå rett i en lukket glassdør.
En ser ikke glassdøren….en ser ikke annet enn garn og pinner….før en kjenner at nå …nå starter det som er veldig ubehagelig.
Mens en sitter der med terapien sin……så må en stoppe opp…. fordi en ikke klarer holde fokus.
No annet har tatt over.
Den usynlige kompisen som du egentlig ikke ønsker være kompis med kom plutselig.
Noen har uttalt at en møter angsten best ved å ta imot den som en venn…..
det er pinadø ikke enkelt.
Følelsen en har er som om en svømmer på dypt vann…med fare for å synke.

Så eg møter en ny dag håper eg….med hode over vannet og satser….
satser på å ikke synke.

Ønsker alle en fin dag og en fin uke.

 

Såå koselig å vinne garn fra Hobbii :)

Så kjempekjekt å vinne garn fra Hobbii 🙂
Og så sette seg ned og velge hvilke farger eg ville ha.
Kunne jo valgt 10 forskjellige men det er jo kjekkest å vite at man har nok til noe man vil strikke….
så eg valgte 2 farger….5 nøster av hver

Her er fargene eg valgte 🙂

Så er det å finne ut hva en skal lage….så garnet ligger på lageret så lenge 😉
Prosjektene står nemlig i kø for alt en ønsker å strikke og hekle for ideer er der ikke mangel på.

Veldig takknemlig og glad for at akkurat eg ble vinner av den trekningen.

Ha en flott mandag alle sammen 🙂

Rallargenser

God kveld alle 🙂

Ikke bare de små skal ha gaver men også de store.
Det er jo så greit med strikk til de minste, det går jo så fort, da er det straks verre med de voksne.
For å være ærlig så startet eg på denne genseren for lenge siden, over 1 år siden faktisk og det gikk jo fort med armer og bolen men så kom eg til mønsteret og med mye mønster kan en jo ikke akkurat se en film samtidig eller sitte og prate med noen……så da stoppet det jo helt opp for meg.
Da ble det til strikk eg måtte ha ro og stillhet rundt meg og det var jo ikke hver dag det passet slik,
i tillegg mistet eg liksom litt lysten og det gikk liksom så sent med hver omgang.

Genseren har vært med på turer både hit og dit…i håp om at NÅ skulle den bli ferdig….men nei.
Rett før julaften satt eg og så datteren til kjæresten min sitte og jobbe som en “Helt” for å bli ferdig med akkurat samme genser som skulle være julegave til hennes far og da tenkte eg at nåååå….”nå må du virkelig ta deg sammen og få ferdig den genseren”
Som sagt så gjort, utpå nyåret tok eg meg selv i nakken og satt meg ned med den…..
og fikk den ferdig.
1 år for sent det er irriterende, men bedre sent enn aldri får eg vel si da. <3

Sønnen ble glad for genseren, ikke rart det så lenge som han har ventet på den 😉 🙂
Fotografering hører jo med og her var det mange som ville være med på bilde…

Bilde under velger eg å tyde som en veldig fornøyd mottaker ……haha


Og her er bilde sønnen selv låg ut på snap så det var en fornøyd mor som var glad for at genseren endelig er overlevert 🙂

Ha en fin kveld alle sammen 🙂
 

Ett års gave

God kveld alle sammen.

Pinnene må kvile litt så eg får skrive litt isteden.
Eg prøver jo å få til å lage alle gaver, men det er jaggu ikke lett å henge med, bursdagene kommer jo  på rekke og rad så det holder hardt mange ganger.
I mars var det 1 årsdagen til lille Ask, mitt nest yngste barnebarn.
Og han måtte jo få noe fint strikk tenkte eg og det ble det.

Genser og lue strikket i Falk på pinne 3,5 og med selvkomponert mønster på genseren.
Strikket en åpning oppe på ene skulderen, et knapphull og en knapp , slik at den er lettere å få over hode.


og en Gullungen-romper fra Klompelompe strikket i Pure Merino på pinner nr 3,5
Ser det mangler snor på bilde men den ble selvsagt laget og satt i.

Godt fornøyd med gaven og 1åringen stilte villig opp til prøving, mammaen var også fornøyd så da er jo alt bra 🙂

Ha en koselig kveld 🙂
 

Litt småstrikk

God kveld alle sammen denne siste dagen av årets påske.
Har vært en nydelig påske værmessig her i vest, strålende sol dag etter dag  og det har gjort godt både for kropp og sjel.
Noen dager sammen med barn og barnebarn hos dem og noen dager hjemme med besøk av barn og barnebarn, og midt oppi det hele et døgn med omgangssyke også , så føler eg har fått med meg en del ja 😉

Men strikkepinner har ikke blitt stuet bort, nei langt ifra, veldig greit å ha arbeid når en reiser med buss f.eks, utrulig kor mye en får tid til da. Så både billigere enn å kjøre selv og også mer produktivt 🙂
Så det har blitt sokkestrikk, smekkestrikk og litt annet strikk i tillegg.
Tiden er til for å brukes 🙂

Yngste barnebarn sitter modell for smekke og sikle smekke som ble laget til han på ene bussturen og virker kjempefornøyd rett og slett.
Smilende liten gutt og en stor sjarmør.


Begge er laget i garnet Tuva fra Europris på pinne nr 3 og med en liten rest annet bomullsgarn som kontrastfarge på den ene.
Mønstrene er funnet på Pinterest
Under prøvingen klarte han å gulpe på begge to så da er bruken allerede i gang 🙂

Tykke strikkesokker er et stadig behov, så det strikkes det innimellom alt annet og det er alltid noen som trenger et par eller to.
Første paret har fått ny eier allerede og de to andre skal nok få det etter hvert.
Sokkene er strikket i sportsragg på pinne nr 4


 

Ha en fin kveld med det dere holder på med 🙂