Ny dag – ny uke -nye mulighet enda en gang.
En uke med uskrevne dager ligger foran oss alle og det er mye opp til oss selv hva som vil bli
skrevet dag for dag.
Er vi flinke til å ta vare på dagen, bruke den så godt vi kan ?
Er vi flinke til å nyte øyeblikk eller tenker vi ikke over øyeblikkene….
men lar de seile av sted uten å legge merke til dei ?
Såg du solen gav liv eller knep du øynene igjen fordi det var så sterkt lys ?
Det er nemlig helt opp til deg selv hva du vil se.
En ny dag her startet,
timer av den har eg brukt, de er skrevet.
Med heklenålen og te i koppen startet eg dagen tidlig.
En stille start på dagen.
Noen sover forhåpentligvis en god søvn.
Har hatt alle “mine” innom tankene mine og sendt de gode tanker for dagen.
Har vært på reise til det lille hvite huset ved stranden, og sendt gode ønsker dit.
Hva ønsker eg meg denne dagen ?
Eg har ikke så store ønsker……bare smil…glede….godhet….latter
De minste tingene er så ofte de beste tingene.
Hva ønsker du deg av dagen din ?
Har du tenkt over det eller lar du den bare gå uten å tenke på det ?
Er dagen din en selvfølge ?
Mange tenker på dagene som det men
ingen dager er en selvfølge.
For å få det eg ønsker meg av dagen ….så må eg også gi.
Eg må gi det eg selv ønsker meg.
Da hører eg plutselig stemmen til min eldste datter….der ho repeterer til sine barn….
“husk den gyldne regel…..hvordan er den?”
Og ungene svarer….
“jaaada mamma”
” vær mot andre slik du vil de skal være mot deg”
Bilde motiver står i kø…..men uansett hvor eg har speidet rundt….så har eg ikke klart å finne vårens første kvitveis enda. Merkelig altså….Eg har jo sett bilde fra kvitveis i Lodalen og er den komme der så burde eg sett den her også….. Men nei.
Men kanskje eg ikke har vært på rette stedet enda…..det er bare å fortsette å lete.
Så er det fredag …..og sol.
Det må jo være en flott start på helgen tenker eg.
Det å kunne våkne og stå opp til en slik dag gjør at en skinner ekstra innvendig også.
Har ingen konkrete planer for dagen men kroppen forteller meg at eg vil ut.
Ut og nyte været og dagen.
Fint vær gjør mye med meg og slik er det sikkert med mange mennesker.
Eg kjenner på en ekstra glede, glede over å få slike fine dager, det er herlig.
Der er dessverre en uro i kroppen og uten at eg vet det sikkert så tenker eg at det kanskje har noe
med omlegging av medisiner å gjøre. Nedtrapping av en type medisiner uten å øke en annen,
kan jo gjøre sitt til at en kan rekne med litt reaksjoner. Men men….får ta det som det kommer.
Det skal i alle fall ikke få ødelegge en dag med fint vær.
Nå blir det ut på tur….så får vi se hva dagen bringer.
Kanskje kommer der bilder senere i dag….hvem vet ?
Uansett…ha en riktig fin fredag.
Kos deg og nyt dagen så godt du kan.
I går gikk turen til et sted eg ikke hadde vært tidligere, nemlig Åkratunet.
Her var eg og handlet blant masse lokal mat og drikke, og der var masse spennende varer å finne
i butikken.
Det forundrer meg ar der er nok kunder til at dette stedet klarer holde det gående, men det sies å
gå veldig bra, og veldig mange bruker butikken.
I tillegg er der kafeteria som også er veldig populær og er for mange et velkjent stoppested før de tar fatt
på Haukelifjellet.
Nå var det verken sommer eller sommervær i går men allikevel vel verdt et stopp på Åkratunet,
litt handel og litt turgåing før en kjørte heim og spiste middag fra lokale produsenter.
Vil tru stedet er nydelig i flott sommervær.
Helt til sist….hvem har sagt boss spann trenger være kjedelig ???
Ble ikke skrevet går slik eg hadde tenkt for noen dager blir rett og slett ikke slik en tenker. Det finnes dager en bare har lyst til å stange hode i veggen….bokstavelig talt, i går var en slik dag.
En havner i diskusjoner en overhode ikke ønsker og har bare lyst å rømme. Men en må stå i det, elskverdig og grei…prøve iallefall, men egentlig vil en bare kaste opp. En kjenner energien tappes ut av en……til det er helt tomt. Går det bra….får en spørsmål om. … en biter tennene sammen og svelger tungt mens en svarer….” jauda.”
Bra for pokker. ….litt vennlighet hadde vært bra. Men ikke om en står på hode…..blir det godt nok.
Aldri godt nok. Aldri har det vært godt nok….og aldri vil det bli godt nok. En surrer rundt i den samme suppa som alltid….en dag er det okei…en annen dag er du bare dritt.
Men det er en ting som redder meg når det herjer som verst og når en bare har lyst til å forsvinne. .. og det er humoren…..galgenhumor. Uten den kunne eg ikke klart meg. Uten evnen til å le både av meg selv og av det som tapper meg for energi…hadde eg ikke stått på beina i dag.
Men en henter seg inn igjen…. på en finurlig måte….og stiller seg klar til neste omgang. Kor sunt det er det kan nok diskuteres, men at en henter påfyll av energi. …det er livsviktig.
Nei det var ingen rosa elefant, men jammen kom det et rosa dyr inn i hjemmet i dag.
Rosa dyr vokser ikke akkurat på trær…
men dette dyret finner man i trær.
Ja eg trur eg kaller disse sokkene siste par ut men er neimen ikke sikker.
Det har blitt noen par siste tiden,
veldig enkelt synes eg og faktisk gøy også…så lenge eg strikker begge på en gang.
Visst eg ikke gjør det så blir det sokker for sjørøvere med bare en fot,
det er typisk meg.
Men strikker en begge på samme tid…ja se det du….da blir det for alle på to bein.
Eg har mye mer garn eg kan bruke opp og i tillegg så klarte eg jo ikke la være å kjøpe
garn i Nord Norge…var så vidt eg fikk kofferten igjen og det var faktisk pga garn.
Jaja….kunne vært verre ting.
Men mange barn og sikkert andre også som kan tenke seg noen tykke sokker til høsten igjen….
så skal nok sokkene finne eiere trur eg.
Så kanskje eg skal ta en pause fra sokkene og strikke noe annet gøy en stund ?
Det er ingen hemmelighet at etter at eg kuttet ut røyken så kom det mange ekstra kilo
på denne kroppen.
Hele 14 kilo har klort seg fast siste året….og det er mye.
Og det vises.
Dette er vel litt flaut å skrive om tenker kanskje noen…..joda men det hjelper jo ikke
om eg ikke skriver noe om det, kiloene ramler jo ikke mer av om eg er stille.
Visst det var slik så skulle eg vært musestille eg.
Og ikke hjelper det om eg later som det ikke stemmer heller…..
for en må jo være blind om en ikke ser at det stemmer og eg har ingen blinde venner
som eg vet om.
Så kilo er kilo….akkurat som en spade er en spade.
Eg var vel veldig tydelig på det når eg skulle prøve å droppe røyken også….
at no må eg ta EN ting om gangen……
eg klarer ikke både droppe røyken og telle kalorier på en gang, det ble for mye.
Så nå nærmer det seg 1 år siden sist eg røykte og det er vel kanskje på tide å se litt på
desse kiloene da.
Men eg akter ikke på noen måte bli manisk verken med det eg spiser eller drikker.
Ikke har eg tryllestav som virker heller…. hadde eg hatt det skulle eg svinget tryllestaven
og svooosj var kiloene borte.
I tillegg vet eg at eg bruker tabletter der en av bivirkningene er vektøkning….
så her skjer ikke under på 1-2-3
Eg skal blant annet prøve å gå litt mer… og siden datteren har bilen på tur og eg har avtaler eg må nå
ja så slår vi til med å gå da…..
Og for å få litt ekstra gåing så går en ikke raskeste veien nei…..neida en tar en omvei eller to,
så i dag endte turen med 3,9 km.
Ikke noe maratonlengde….men alt teller….litt er bedre enn ingenting.
Så nå kan eg fornøyd krølle meg sammen i sofaen med en kopp varm te og en bok,
fornøyd med dagens tur.
