For at eg ikke skal sige helt sammen mens eg venter på et venterom så gikk eg meg en liten tur i den gamle delen av nabolaget her.
Masse nydelige farger å se
Eg synes det er herlig med alt løvet
Flotte gamle hus
Ha en fin ettermiddag enten du bor i nytt eller gammelt hus.
Eg klarte det, eg kom meg ut på tur med dei nye joggeskoa !!
Det tok tid men det ble resultat som eg er fornøyd med. Eg trenger nemmlig ikke bestige noe fjell, eg trenger ikke gå flere mil og trenger ikke telle skritt.
Det eg trenger det er å prestere å gå en tur, så enkelt er det og slik er det akkurat nå.
Og de som har lest forrige innlegg vet kor vanskelig det kan være.
Nå kan du bli med på turen…….
Den stakkars turen min i dag gikk til eit lite sted som heter Dalstø.
Ikke store bygda, 1km fra hovedveien og til kaien.
Parkerte bilen ved hovedveien og gikk dermed 2 kilometer med de nye og knallfine joggeskoa mine.
Og skoene var knallgode å gå i 🙂
Dalstø ja, berre ei lita bygd, ikke så mange som bor der og i mine øyne ikke det flotteste stedet eg har sett, men for de som hører til der føles det nok annerledes. Men uansett så var det mange fine motiv for en som er over middels hekta på å fotografere.
Eg traff de 3 Bukkene Bruse på veien også, nydelig flotte og feite var de så de har hatt en flott sommer vil eg tru. Kanskje litt tammere enn nødvendig for eg ble faktisk redd for at den ene skulle hoppe over gjerde og følge etter meg.
Veien ender ved sjøen og bortsett fra at eg klarte å rive hull i buksa mi på en spiker på benken eg satte meg på ,så var det flott å sitte der ved sjøen.
Akkurat nå bader sjøen i masse herlige farger, grønt, gult, oransje, rødt og brunt.
Nydelig !!
Så flott å sitte på benken på kaien og nyte stillheten, kun bølgeskvulp og vinden som høres.
Så til slutt….et bilde av en ting eg undrer meg over…….eller aller mest et ORD eg undrer meg over….
Ordet VAKSEVOGN .
Eg visste ikke at det var noe som het det, eg vet ikke om ordet finnes i norsk ordbok engang, men her på Dalstø er det tydligvis noe som heter Vaksevogn.
Og eg lurer på……. har dette vært et sted de har satt ut unger for at de skal vekse opp ??
eller er det et sted for voksne folk ???
Eg veit jo at dei seier på strilamål : “Ditta e nåke før vakse følk”
Eg veit ikke, veit du ?
I går kom eg meg endelig ut i finværet, men det ble ikke så lang gåtur som eg hadde tenkt.
Det ble nemmelig biltur med kamera og innlagt gåing. Snakk om å være avansert…istedenfor å bare gå seg en lang tur i finværet.
Men plutselig fikk eg for meg at eg måtte et sted, så derfor ble det slik.
Og hvorfor kjøre direkte når en kan ta omveier, det kan jo hende en ser noe på veien. 😉
Og det gjorde eg jo…..
Nydelig vær og masse flotte motiv.
Eg skal innrømme at det er ikke alltid like kjekt å være aleine når en kjører rundt slik, men eg må jo prøve å se positivt på det, og da blir det jo at ingen kan klage over at eg bruker for lang tid, og at eg stopper bilen for ofte, at eg tar bilder osv.
Det negative er at eg ikke har noen med meg som eg kan prate med om det eg ser.
Eg har ikke noen eg kan dele det eg ser med.
Så da må eg jo prøve å lage det om til noe positivt også da…….
eg deler litt på facebook og på bloggen….da kan de som vil se på det eg har sett, de som ikke vil se kan scrolle fort forbi.
Og på den måten får eg jo kanskje delt det med mange flere mennesker enn om eg hadde hatt med meg et menneske som ikke ønsket å se.
Ha en fin mandag alle sammen
I dag har vi hatt helgens fineste vær, og det passet godt med en tur i sjøkanten.
Fin temperatur og stille sjø så det var bare koselig med en liten tur.
Enda eg har bodd mange år kun en halvtimes kjøretur fra denne kystbyen så er det mange steder eg aldri har vært. Som f.eks her på “prata” som det heter, som er en populær badeplass nær byens sentrum.
Her finnes det en liten sandstrand for de minste og svaberg for de litt eldre.
Selvfølgelig veldig rolig i dag, uten noen badegjester. Men flott å bare sitte på svabergene og se utover sjøen, stille og fredelig.
Vi ruslet videre bort til byens rorbuer og båthavn.
De første rorbuleilighetene åpnet i 1995 og nå er det totalt 15 leiligheter.
Eg kan ikke helt huske hvor mange rorbuleiligheter som ble åpnet i 1995, men eg husker godt spørsmålet eg fikk om å male dørskilt til de forskjellige leilighetene.
De ville ha dørskiltene litt spesielt og selvfølgelig noe som hadde med rorbuer og sjøen å gjøre.
Så det ble til at eg skulle male dørskilter til leilighetene med forskjellige motiv til hver dør, og ikke bare det, men det skulle være forskjellige fiskemotiv til hver leilighet.
Du verden kor redd eg var den gang, redd for at de ikke skulle bli fornøyd med skiltene.
Men det ble de og skiltene ble hengt opp, ett på hver dør.
I dag såg eg igjen noen av skiltene når eg gikk forbi på oppsiden av rorbuene og dette er skiltet på ene leiligheten. Litt rart å se det igjen over 20 år etter at eg malte det.
Kattemoren i heimen heter egentlig Frøya men kalles bare pusemoren.
Det er nok fordi ho er moren til de 2 andre kattene i heimen.
Frøya er av og til modell når eg tar bilder.
Etter at eg måtte ha henne til dyrlege og barbere nesten hele katten i vår har ho nå fått pelsen sin igjen og er fortsatt uten en floke.
Men det er om vinteren det pleier floke seg , for når vinterpelsen kommer i tillegg til all pelsen ho har så blir det rett og slett flokekatt.
Etter barbering i vår hadde ho bare pels på hode, halen og “opp til kne” på labbene.
Opp til kne høres temmelig dumt ut, men bare en forklarningsmåte.
Det er ikke alltid ho er så glad i å være modell, men så plutselig glimter ho til.
Har vel like mye med meg å gjøre som med katten. For her sitter eg mange meter fra katten og bare knipser. Katten sitter på benken under det vegghengte tv….ser på meg og bare venter på at eg skal jage ho ned derfra. Er jo ikke lov å sitte oppå benker og bord.
Ho turte til slutt til og med å legge seg ned.
Det ble ikke like lett for meg å ta bilder da, så det ble litt “blomsterkatt”
Nydelig katt rett og slett.
I dag gikk eg en søndagstur til et sted eg har visst om hele livet, men aldri vært.
Når en kjører på hovedveien kan en se stedet langt der borte liksom, et sted uten vei dit.
Utallige ganger som voksen har eg tenkt at eg skulle gå dit, men det har aldri blitt, før nå.
Hadde eg gått tidligere hadde eg kanskje kunnet truffe menneskene der, nå er det forlatt.
Og en kan bare ane historien der en rusler rundt.
Et lite rødt hus langt fra andre.
Den kuttede kabelen viser at det har vært strøm her,
en utelampe har nok hengt fint en gang og lyst opp ved utgangsdøra.
Kor mange mennesker bodde her ?
Kven er det som har åpnet denne døren og gått inn i dette hjemmet ?
Voks det opp barn her ?
Spørsmålene er mange mens eg går og kikker.
Her har det nok sotte folk og slappet av etter arbeidsdagen men til og med steinbenken
har gitt opp, akkurat slik huset har.
Utedoen mangler vegger, men lampen henger fortsatt.
Litt tragikomisk egentlig, for er det veggen som holder lampen…..eller er det lampen som holder kledningsbordet ???
På husveggen henger toalettpapirholderen også.
Eg føler meg ikke aleine der.
Kikker inn vinduene nesten litt redd for at eg skal se noen der.
Helt forlatt og dødt.
Kvepper til da det til og med ligger en død fugl i vinduskarmen
Kjøkkenet minner ikke mye om dagens kjøkken.
Men det virker som om noen bare har gått ut en tur og skal rydde kjøkkenet senere i dag.
På kjøkkengulvet står et vaskefat med ” Ajax fønsterputs.”
Det skal nok mer til enn vindusvask for å få dette hjemmet fint igjen tenker eg.
Den gamle låven har gitt opp.
Nå er det brennegress som har tatt over.
Det er faktisk 2 siloer på den lille gården, en tresilo ved låven og så denne betongsiloen.
Innholdet i betongsiloen
Eg setter meg på trappa og kviler litt mens eg fortsatt undrer meg over hvem som har bodd her, var det barn her? Og eg kjenner eg har lyst til å finne det ut, det finnes nok i bygdesoga.
Kikker meg av og til over skulderen for eg føler meg på en eller annen måte ikke aleine.
Liggende på sofaen tidligere i kveld holdt eg på å gå glipp av en utrulig flott solnedgang.
Når eg reiste meg opp såg eg dette i stuevinduet.
Tok apparatet og full fart ut på terrassen og tok dette bildet, før eg så gikk gjennom huset og ut ytterdøra og tok neste
Det var bare å hente fotobagen, lommebok, mobil, bilnøkler og sko……..
på med skoene,låse døren og skynte seg i bilen.
Oppe ved hovedveien måtte eg vente på noen biler, og det passet meg flott for eg hadde allerede da brukt så mange minutter at lyset hadde forandret seg mye.
Himmelen brant.
Eg hadde ingen tid å miste så satset på en sidevei istedenfor hovedveien for å komme meg fortest mulig mot sjøen der eg visste eg ville se mest.
Etter nokre bilder der skjønner eg at eg må komme meg et sted med mindre trær så eg kaster meg i bilen og kjører tilbake og inn i et byggefelt med panorama solnedgangsutsikt.
Eg ser at rett før eg kom dit gikk en båt forbi og når eg ser der kommer en båt til skjønner eg at det er ekspressbåtene som kommer fra indre og ytre sogn
Må ha vært en nydelig tur med båten denne kvelden sørover mot Bergen.
Idet ekspressbåten kjører inn midt i bildet må eg bare stå og se på farger, bølger og den magiske solnedgangen. Sikkert helt vanlig for de som bor her tenker eg, eg har ikke sett noen som står ute og ser.
Da legger eg plutselig merke til personen som står på terrassen sin ved siden av meg og tar bilder med mobilen samtidig som han snur seg.
Han tar panoramabilder…. han som ser solnedganger hver kveld.
Kanskje solnedgangen i kveld var magisk ?
Kanskje den var så spesiell at den var like magisk for den personen som for meg ?
I kveld var eg ute på en ny fototur.
Merkelige greier det der å føle en kjører i kapp med solen. Men solen tar ikke mange svinger og skifte av retninger slik eg gjør når eg følger veiene.
Solen kjører bare i rett linje, eg surrer rundt både ene veien og andre veien for å komme nærmere solnedgangen.
I et slikt kappløp vinner gjerne solen mens eg ligger hakket bak hele veien.
Her eg stod og tok dette og flere andre bilder, stod det også to fiskere.
De fisket med fiskestang, og det var makrell som bet på kroken.
Hele 4 makreller sveivet den ene inn med fiskestangen sin på en gang…..
det var et flott syn.
Og eg tenkte, spørr om du kan få ta bilder.
Det er jo null problem å spørre om noe slikt.
Eg hørte de to mennene var utenlandske, kanskje polakker, men det var jo null problem å bare spørre.
Men så ble eg stum.
Eg turte ikke.
51 år gammel og turte ikke spørre om å få ta bilder ????
Er det virkelig mulig? Ja, tydligvis så var det mulig i kveld. Eg turte ikke snakke til 2 mennesker for å spørre om eg kunne få ta bilde når de fisket !!
Og så tenker eg her eg sitter nå…..det er pokker meg helt utrulig !!
Eg kunne hatt de flotte bildene av sprell levende fisk mot blikkstille hav,
men nei, eg turde ikke snakke.
Så det eg sitter igjen med er bildene av blikkstille hav.
De to fiskerne sitter også igjen med et hav…..av makrell 🙂
Det har vært noen nydelige seinsommerdager siste tiden og fotoapparatet er aldri langt unna.
Enkelte ting varer bare sekunder, slik som dette bildet
Kvelder med nydelige farger er utrulig å sitte å følge med på.
Satt en time og såg utover sjøen, solens siste time den dagen
Øyeblikk som aldri kommer tilbake
En ørliten prikk av sol igjen
