Det kan skje at plutselig ….ut av det blå…
så våkner den store angsten til livet igjen og slett ikke fordi en har bedt den komme.

Det er en stund siden eg har skrevet et innlegg men eg har hatt ting i tankene en stund uten å skrive noe for der ute er der et hav av meninger om hva en skal skrive og hvorfor en skriver det en gjør.
Og plutselig ble eg tatt av den tanken om hva noen da måtte mene,
og føle og forstå seg på.
Det hemmet meg,
selv etter å ha tatt det opp til diskusjon så hemmet det meg.
Fordi noen kunne mene at det eg skriver for å få oppmerksomhet…. og er det en ting eg kan love alle og enhver…så er det at ingenting av det eg noensinne har skrevet på bloggen …er for å få oppmerksomhet.
Overhoder ingenting.
Men samtidig så vet eg at der er mange rare ideer der ute.

Men okei, la de ha sine ideer, tanker og meninger….spør meg og eg skal svare.
Som en sa : hvorfor skal du bry deg om det de tenker ?
Og etter å ha spurt meg selv om det i 14 dager så har eg ikke funnet svar på det.

I helgen i uke 4 begynte eg å føle meg mer og mer uvel, svimmel, ustødig, det var ekkelt i øynene følte eg og det ble slett ikke bedre.
Uke 5 startet og eg begynte å føle at eg var inne i en evig karusell !!!! Eg som ikke takler karuseller…klarer det bare ikke. Plutselig var eg i en situasjon der eg ved å flytte blikket hele tiden var i en evig karusell.
Midt i uken kom eg meg hjem, en tur som var helt grusom, der eg følte at nå går det så rundt for meg og stikker så mange kniver i hodet at dette klarer eg ikke mer…..men klarte komme meg hjem for hjem måtte eg siden eg hadde en legetime fredagen denne uken men etter å ha gått av bussen havnet eg rett på legevakten.
Verden gikk helt rundt og ja…da koblet også angsten inn.

Crp okei, blodtrykk litt høyt…..ka feiler det deg da?
Ikke vet eg men det er temmelig voldsomt.
Krystallsyke ? nei stemmer ikke helt det heller… ojsann skuldre og nakke er jo pinnstive.
Du skal til legen din fredag ja, vil gjerne at ho henviser deg til MR.
Fredagen kom , legetime, holdt meg på hode hele tiden mens eg stirrer rett frem på ett punkt…
ikke flytt på øynene…hold blikket helt rett frem.
Krystallsyke ?
Men okei henviser deg til en hastetime til MR.

Hastetime MR søndag 2. februar
Nå må det brukes beroligende for angsten har virkelig møtt meg i døren.
Samtidig stresser eg fordi dette er søndagen…..mandagen har yngste sønn time på sykehus i Førde som eg har lovet både han og meg selv eg skal være med til.
Gode råd ?
Nei, her er det bare å gjøre det en kan på en beroligende og eg klarte komme meg på buss til Førde søndag kveld, ble hentet og var aldeles skutt da eg kunne legge meg.

Mandag morgen…..på vei til sykehuset sammen med min sønn…ringer fastlegen !!!
Resultatet fra MR i går er at der er funnet en svulst på hypofysen….den er så og så stor og bla bla bla…husker ikke noe av det, men kan du komme med en gang å ta blodprøve.
Nei…eg er i Førde !!!
Eg takler ikke dette akkurat da og avtaler at legen skal ringe meg igjen kl 11.

Hjerteundersøkelsen på sykehuset ble gjort og midt inni det hele ramler det ut av meg at det er funnet en svulst på MR. Og at legen ringer tilbake kl 11.
Omtåket som vi nok begge var av beskjeden snakket vi om hvordan ta opp samtalen når legen ringte tilbake, og det gjorde vi.
Godt tenkt for ellers hadde eg ikke husket mye.
At det ble stille i bilen etter samtalen, ja det ble det.

Det var bare en ting å gjøre og det var å komme seg hjem igjen for blodprøvetaking.
En annen av mine sønner tilbydde å kjøre meg hjem igjen,
3,5 time hjem.
Det var vel flere enn meg som var i litt sjokktilstand og ønsket å gjøre det en kunne, iallefall ble turen hjem en fin tur, der en fikk kvalitetstid sammen istedenfor å sitte aleine med angsten på en båttur hjem.

Neste morgen var det tidlig på legesenteret for hormonprøver for å se om svulsten produserte hormoner.
Ny MR måtte også bestilles, denne gangen med kontrastveske for se nærmere på svulsten og timen ble satt til fredag i uke 6.
Eg sover veldig dårlig nå,det er ikke fred i hode.
Ikke når det gjelder svimmelhet men så masse rare ting.
Angsten har nok overtaket av disse to tingene tror eg.

Det er lenge siden så mye beroligende har blitt tatt, mange år siden.
Eg vil så gjerne ikke bli avhengig av dei tablettene igjen men en skal jo også klare å være oppegående til å komme seg dit en skal.
Fredagen kommer, ny MR og så kjører vi til Stord etter det, det er jo ikke mye vits i å sitte i ro og vente.

Mandag…uke 7….og der ringer legen.
Blodprøvene viser ikke produksjon av hormoner…bra….
sender henvisning til øyenlege….hastesak….
Tirsdag morgen….og eg er på Stord….kan du møte hos øyenlegen kl 11 ?
Nei.
Gikk på en smell der ja.

Det blir onsdag og karusellfølelsen har roet seg, knivene i hodet har roet seg og eg bestemmer meg for å reise heim igjen med buss for så å vente på time både hos øyenlege og på Haukeland sykehus.
Bussturen heim gikk mye bedre enn sist og eg blir hentet på buss stoppet og kjørt hjem.
Okei…eg er klar for venting.
Klarer meg noenlunde uten beroligende men angsten herjer i kroppen.

Netter uten søvn…så mye rare følelser i hode, kan ikke ligge på sidene og ikke på ryggen heller….
må roe ned kroppen med beroligende å få litt søvn.
Det å ha mye angst og så ikke få sove i tillegg det trigger angsten noe voldsomt.

Vi er kommet til uke 8 i året, eg drømmer om tur med bobilen…..om vår ….sommer…. og gode dager.
Eg har hatt folk rundt meg de meste av dagene, har fått tid med lille Ronja som egentlig skulle døpes denne helgen som kommer, men dåpen har blitt utsatt 1 mnd.
Og lille Zeke…gutten som bærer mitt etternavn videre,
etternavnet som eg trodde skulle dø ut med meg.
Har fått vært sammen med de og hatt det godt,
samtidig så er eg livredd !!

Eg har ventet 1 uke på svar og i dag tidlig kom innkallelsen på Helse Norge.
Time med lege i uke 10. på Haukeland sykehus.
Møt 1-2 uker før time for å ta blodprøver….. i morgen tidlig kjører ene datteren min meg dit !

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp