God formiddag fra Gardermoen flyplass.
Noen vil kanskje løfte øyenbrynene nå og tenke….hmmm var det ikke ho som skrev et innlegg om angst i natt ?
…og nå sitter ho i Oslo ?

Joda det var meg som skrev om angsten siden eg ikke kunne sove, og det er også eg som sitter i Oslo nå,
så merkelig det enn kan høres.
Natten ble veldig kort, i alle fall når det gjelder søvn og denne dagen blir nok veldig lang.
Sliten blir eg nok så det holder men det er jo verdt det.
For eg og angstkompisen vi er ute og reiser vi, en tur som har vært planlagt noen uker nå så det har vært nok tid til å forberede seg.
Dosetten med angstmedisiner er i handbagasjen, der er også beroligende medisin + noe for å binde innhold i magen for å si det fint.
Selve reisingen er tenkt gjennom, mange ganger, så mer kan eg ikke gjøre.
Skulle gjerne hatt med meg noen, mer enn gjerne, men nå ble det jo ikke slik denne gangen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når eg først skal reise alene uten noen andre med meg så kunne eg virkelig tenkt å reist ALENE, men det gjør eg jo ikke, min usynlige kompis er med.
En lite synlige reisekamerat så lenge eg klarer å holde han i sjakk.
Og dette reisefølge prøver å styre meg og eg prøver å styre han….se det for deg.
Angstkompisen reiser gratis han, trenger ikke flybillett, ikke sete på flyet heller, bare presser seg inn, og når mine medpassasjerer med tykke gensere, kåper , frakker og boblejakker og som kaster på seg skjerf og luer…… ser på ho som de sikkert betrakter som “halvgal” der ho står i køen for å komme seg av flyet, i bare en singlet på overkroppen…ja da har de noe å undre seg over.
Visst de da står bak meg og ser at den svarte overdelen er våt på ryggen av svette…..ja da vet eg ikke hva de tenker og ikke gidd eg bry meg heller.

Det eg nå sitter og tenker på er timene eg skal slå i hjel her før eg skal videre, har laget meg til med strikketøy så kan strikke mye denne dagen eg.
Det eg også tenker på er at sist eg var på denne flyplassen så fikk eg et større angstanfall og følte mindre og mindre følelse i bena slik at eg til slutt måtte støtte meg oppetter en betongsøyle fordi eg var redd bena ikke ville holde meg oppe lengre.
Ikke tenk på det vil du vel kanskje si…..lettere sagt enn gjort det.

Men eg sitter nå her og prøver å slappe av og så må en jo bare ta time etter time slik den kommer.
En ting er i alle fall sikkert og det er at eg nekter å la angsten stoppe meg fra å gjøre ting eg ønsker å gjøre og det er akkurat det eg gjør akkurat nå….noe eg ønsker å gjøre….reise nordover er det som gjelder denne gangen.
Eg har sittet mine måneder innestengt i mitt eget hjem for å si det slik, heldigvis lenge siden nå, uten å engang klare å gå alene på butikken, og det vil eg ikke.
Eg har alltid vært glad i å reise, se nye steder, oppleve ting, og det siste er det eg skal nå, oppleve dager i nord.

Derfor vil nok mine blogginnlegg  bli små reisebrev nå fremover, noe eg håper også de som leser kan ha glede av.
Så er det bare å krysse fingrene for at “kompisen” min som eg ikke er så god venn med akkurat….holder seg i bakgrunnen.

Ha en fin tirsdag alle sammen.