Som sikkert mange har skjønt så har eg 2 katter.
Kattemor, som egentlig heter Frøya, men kattemor er navnet som brukes,
og så den navnløse.
Ja for den er rett og slett navnløs.
Det var ikke meningen eg skulle ha den, men når kattemoren fikk 3 kattunger, (2 langhårete og 1 korthåret) så ble den ene langhårede boende i Florø hos eldste datteren min og yngste sønn min beholdt den ene. Og den korthårete spraglete fikk en ikke gitt bort så dermed ble den værende her.
Så var eg så heldig å få meg kjæreste og han har hund. Og det er jo en flott, kjempesnill og god hund, som rett og slett blir rasende når ho ser katter !
Den såg eg jo ikke komme men alt har jo sin grunn og grunnen hennes er at ho som ung stod i bånd og kattene rundt der visste jo akkurat hvor langt båndet hennes var, verken mer eller mindre.
Og det gjorde nok til at hunden rett og slett skal ta den/de kattene.
Men men, det har no gått greitt, kattene stikker når hunden kommer….så enkelt blir det.
Men hallo….kattemoren har jo blitt vandt til det der så nå nøyer ho seg med å gå 2 meter til side ho, “gidd jo ikke legge på sprang heller for eg vet jo at den hunden er i bånd”.
Og det viser ho tydelig, “eg går til side, men eg er no rett her borte, eg stresser ikke”.
Men hunden, ja ho vil gjerne springe lengre enn bandet, og “boffer” etter beste evne.
Så er det nå engang slik her i verden at katter finnes det mange av. Og mange av nabokattene går som på en “autostrader” rett over terrassen min, den ene etter den andre, som slett ikke er mine katter.
“Vi bare går her vi”
“Vi bor i nabolaget og pleier gå over her”
Dermed blir det liksom litt stress med å være hos meg.
Eg stresser ikke, men hunden stresser litt og eieren kanskje enda mere.
Sist eg kom hjem måtte eg bare le, ingen kjæreste og hund var med så ingen grunn til stress men så plutselig var det “tjo og hei”på terrassen.
Katter her og katter der.
Da var det nabokatten som har fått kattunger og de lekte tydeligvis politi og røver på terrassen min, 1 kattemor + 4 kattunger. “
Ja nå skulle det blitt liv tenkte eg i mitt stille sinn.
Men aller best var katten til datteren min da vi var der i sommer og katten var ute og hunden inne på besøk.
Katten… som ville inn ,
hoppet opp på bordet utenfor og stod og kikket inn vinduet og mjauet, noe som utløste flere kraftige “BOFF.”
Katten forsvant fra vinduet et lite øyeblikk ….før den så dukket opp igjen som om den virkelig lurte på ka i all verden det der skulle bety, og ble stående der og bare se dumt på hunden som bjeffet inne.
En dag fant eg ut at eg skulle spille en kattunge video med lyd fra You Tube, og det var litt artig egentlig for hunden den reagerte på mjauingen med å spisse ører, så legge hode på skakke, fra side til side.
Som et spørsmål om …hva er dette ynkelige lille?
Eg plasserte mobilen på et teppe og hunden ble stående og se etter lyden, så gå bort til teppet og skubbe lett til mobilen med nesen, ikke med noe “boff”, bare som et passende instinkt.
For 14 dager siden ble det også gjort noe som fra en stor hund sin side kunne utløst uro og mer “boff”.
Ene datteren min hentet 2 kattunger og kom med de til hunden sitt hus.
Hunden var midlertidig “på besøk” hos familie så det ikke skulle bli noe uro.
Kattene, 2 kattunger, gikk fritt rundt, i hele stua, på gulvet og i sofaen, på kjøkkenet, borti hundematen og rundtomkring. Når dattern min skulle reise ble kattungene plassert i burene sine i bilen og hunden kom hjem…..vi forventet en snusing av hunden…alle steder, for HALLO her har det vært 2 KATTER i huset mitt.
Men det ble ingenting……null…nothing.
Hunden kom inn, helt vanlig, og låg seg ned, punktum.
Null reaksjon.
Eg har min teori…..hva tenker dere ??
