I dag har eg tatt dag nr 1 med ting som må gjøres og førjulsbesøk.

Bilde er kveld hos meg i kveld….nydelig

Etter en natt med veldig lite søvn var eg ikke oppe med fuglene i dag nei, langt ifra…
men men eg kom meg nå opp til slutt.
Legetime unnagjort….
apotek unnagjort….
juleblomst kjøpt…
da var det tid for første førjulsbesøk med levering av juleblomst og julegave.
Eg klarte til og med å la være å ta frem strikketøyet eg hadde med….koselig prat med en stor kopp
te og litt julebakst ble veldig koselig.
Kjekt når praten går lett om løst og fast og en slapper helt av.

Men så kom det en nyhet som satt meg veldig ut….det kom som et sjokk.
Et dødsfall…..
Og eg såg bilde av et lite barn…..født 2 dager før mitt eldste barn, og eg klarte ikke forstå .
Og klarte ikke legge det fra meg heller….sjokket.

Resten av kvelden har det fulgt meg, sjokket og følelsen av uvirkelighet.
Tomhet….tanken på foreldrene….tristhet og uforståelighet.
Eg ser det, eg leser det men samtidig føles det uvirkelig, fordi eg kan ikke forstå…
Eg måtte ringe min eldste datter, måtte snakke med henne om dette fordi eg følte
at ho måtte få vite og at eg følte at da kunne eg snakke med noen om det, noen som ville forstå.

Har også brukt mye av tiden på tanker, tanker om takknemmelighet, tanker om å ha 5 barn
der ingen av de så langt har hatt alvorlige sykdommer så lenge de tar sine forhåndsregler.
5 barn i alderen 19-37 som er friske det er ingen selvfølge.
8 barnebarn + 1 bonusbarnebarn som ingen er alvorlig syke, det er ingen selvfølge det.
Så eg takker…og takker og er bare takknemlig rett og slett.
For det er jo det som er viktigst, alt annet…hus …hjem…bil …båt….osv.,
det betyr jo ingenting rett og slett.
For hvem ville valgt materielle ting og oppgraderinger i forhold til takknemligheten over å være
frisk og oppegående?
Kanskje noen å tenke over ?

Eg er i alle fall takknemlig for at eg har mine barn og mine barnebarn og at alle er friske.
Ønsker alle en fin kveld videre.