Så smalt det da

Ja så smalt det til meg angsten igjen, denne gangen sterkere enn på lenge.
Er eg overrasket??? Nei det er eg ege
ntlig ikke, med overrasket over at det ikke smalt
i helgen.
Sist uke merket eg at eg gikk noe på akkord med kroppen, men så er eg jo slik satt sammen,
at tar du det og står løpet ut så tar du neste ting.
Eg tar ikke nok hensyn til kroppen og at eg har en kropp som har angst og uro.

Siden eg for et par uker siden leste om en som var på helgetur og i løpet av den turen døde
så har eg slitt mye med redselen og dødsangsten. Ikke fordi det var noen eg kjente,
ikke fordi eg har noen grunn, ikke fordi det samme skjedde noen uker tidligere
med en annen person eg ikke kjente.
Heller ikke fordi eg sist uke så utallige ambulanser med fulle sirener.
Men….et sted inne i hode ligger nok disse tingene og er stadig fremme i tankene, samtidig
så har eg kanskje brukt energi og leitet frem krefter eg egentlig ikke har og ikke tatt hensyn
til angsten eg sliter med fordi eg har stått på for å få til ting.

Tirsdag kjente eg at nå er eg så sliten at eg orker ikke noe, så tirsdag var en veldig stille dag.
Der var ikke energi, der var ikke krefter, til noe som helst.
Dagen i går var forholdsvis rolig, men det skjedde jo litt da og det virket helt okei.
Så kom natten…..og Pang så var eg skikkelig full i angst og uro.
Det var ingen sjanse til å tenke rasjonelt, ting eg har lært og vet om angst var ikke tilstede og
mine metoder for å stå i angsten til den roer seg virket heller ikke.

Kloen i brystet…stikningene ut i armene….stadig svelging av metallsmak…det gikk ikke tilbake.
Alternativet beroligende måtte til men som de som har brukt slikt vet, så virker ikke de med et
trylleslag.
Alternativet legevakt var ikke langt unna.
Men i 4 tida slo tabletten meg ut og eg ble så utslått at eg sov 11 timer.
Fortsatt utslått av den typen medisin som eg ikke har tatt på lenge så har eg bare vært i svime
resten av dagen. Tom for krefter.

Dagen er borte og blitt til kveld, det ble ikke mye dag på meg….
men men….eg er no her.

Ønsker alle en fin kveld

8 kommentarer
    1. Det høres ikkje godt ut nei. Har fra tid til annen litt småangst som eg kaller det. Men aldri slik som du. Og har aldri gått til lege med det heller. Vet kva som gjør det og vet etter hvert hvordan eg skal få det vekk. Sjølv om det kan ta litt tid. Men ikkje slik som du nei.
      Da må du roe ned og passe på deg sjølv da vet du. SLutte å stå på for mye. Men kroppen sier jo fra når vi gjør for mye på mange forskjellige måter. Men dunkjenner deg sjølv og vet hvordan du skal takle det. Så da får du roe ned til du er ovenpå igjen. Klem fra meg<3

    2. gretashobby: Takk for kommentar og takk for klem. Vettu ka eg er aller dårligst til ??? Jo å passe på meg selv nemlig, setter alle andre foran meg selv. Så typisk meg. Lærer aldri.
      Klem tilbake til deg med ønske om en fin fredag 🙂

    3. Kan du gjøre et innlegg å beskrive hva du føler angst er. Det er nå i øyeblikket jeg mener, akkurat idag.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg