En utfordring med utsikt

Frste dag i Lodalen og temperaturen var fin p Kristi himmelfartsdag,
s det var bare ta med seg kamera og komme i gang med ta litt bilder.


Hadde tenkt starte rolig....en tur innover langs Lodalsvannet gir mer enn nok flotte bilder egentlig,
men etter bare et par meter endret planene seg.
Det stod et skilt med turvei til en seter og det kunne jo vre spennende ?
Hadde med meg et barnebarn og vi bestemte oss for prve g dit, s vi svingte av veien og inn p stien.
Det startet med en motbakke, og takk for at vi ikke visste mer for da hadde vi nok ikke gtt der,
for ene motbakken ble avlst av neste, og neste og neste....og bestemora "peste" er det blitt sagt i ettertid.
Eg er ikke skrudd sammen for g rett oppover rett og slett....det var mildt sagt tft.


Men en ting var veldig positivt, jo hyere vi kom jo flottere ble utsikten.
Eg tror vi lg noen ekstra krefter i f bilder av flott utsikt for vi gikk og gikk.
Etter vel og lenge kom vi til et skilt der det stod at vi hadde gtt 1,4 km og at det var 1,6 km igjen til seteren.
Vi diskuterte litt om vi skulle snu men det var jo litt irriterende for om vi snudde n og samtidig ville dit engang
s mtte vi jo g alt en gang til sa barnebarnet.
S vi fortsatte og herfra gikk vi etter rd sprayfarge som trr eller stein var merket med.








N fikk vi virkelig prvd oss, for n var det mildt sagt geitesti og over bekker og vte omrder,
smale stier med stor fallhyde nedover. Etter et stykke p den typen sti merket vi nok begge at no ble det virkelig tungt.
Vi var vel kommet nesten 3 fjerdedeler av veien og beina var s slitne og s tunge.
Vannflasken ble fylt opp i hver rennende bekk nesten, og litt iskaldt vann kastet i ansiktet gjorde godt
men hjalp lite p beina. Eg hadde noen alvorlige samtaler med meg selv om vi skulle snu mens vi fortsatt
orket g, men samtidig s var vi jo nrmere enn noen gang. Men vi hadde jo gtt oppover i det
uendelige flte vi.


Plutselig merket vi at terrenget hadde flatet ut en del og at vi faktisk gikk litt og litt nedover igjen.
Da trur eg nesten vi hadde gitt opp komme til noen seter....Vi var temmelig slitne no.
S plutselig....rett foran oss ...et par 100 meter lengre borte, stod det en bygning.
Gnisten var tilbake for fullt.....vi hadde klart det....
Nr vi da kom bort til seter husene og sg terrenget pne seg....og sg utsikten s utbrt barnebarnet...
" Oj....det var verdt turen, det var verdt det. "







 

6 kommentarer

Mariann Sther Tokle

06.05.2016 kl.13:53

Der var det jammen vakkert, hper det gikk fint hjem igjen ogs :)

Marianne

06.05.2016 kl.19:15

Mariann Sther Tokle: Tusen takk for kommentar. Ja det var nydelig utsikt der oppe, virkelig et flott stykke Norge. Og ja vi kom oss hjem igjen, tok korteste vei rett ned og ble hentet ved veien for da var vi virkelig slitne :) Ha en fin kveld

tepausen.blogg.no

06.05.2016 kl.18:41

Tusen takk for en nydelig tur <3

Marianne

06.05.2016 kl.19:13

tepausen.blogg.no: Versgod og tusen takk til deg for at du stakk innom bloggen min ;)
Ha en fin kveld.

tepausen.blogg.no

06.05.2016 kl.20:02

Bare koselig det.

Takk og kos deg i kveld

gretashobby

07.05.2016 kl.09:45

God morgen. S flinke dere var. Det var eit litt stort barnebarn da. Siden ho orket g s alngt saman med deg. Eg gr utifra at det var ei jente. Veit ikkje kvifor.

Skjnner utgsagnet. Det var verdt det. For det var jo det da. S sant som ikkje knea vart delagt p vei ned. Tenker alltid kne eg nr eg ser slike stier hehe. Ha ein fin og rolig dag i dag

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

52, Linds

Hei! Prver meg p noe helt nytt, blogg. Mor til 5 barn der alle har flyttet hjemmefra og en lurer p HVA I ALL VERDEN N ? Av interesser er det nok fotografering, strikking, hekling og hage som str verst p listen, noe bloggen vil vre preget av. Angst vil ogs vre et tema og ellers ting som preger dagene mine. Flg meg gjerne :)

Kategorier

Arkiv

hits