En blogg eg følger er skrevet av en dame og denne damen pleier som oftest avslutte dagen
med “kveldstanker”,
små eller større ord og setninger som mange ganger blir med meg i tankene
lenge etter at eg har lest dei.
Gårsdagen ble avsluttet med desse ordene :

Natten har sine egne timer.
Da fører vi samtaler som aldri
kunne finne sted om dagen.

 Karsten Isaksen

Disse ordene ble med meg til langt på natt.
Hendelser som har satt sine spor i livet blir snakket om, eller ikke snakket om,
stuet bort, fordi en må bearbeide det og så legge det bort og ikke plages med det.
Så innbiller en seg at ting er borte….
men i underbevisstheten lever tingene sitt eget liv….
om natten.

Da flyter tankene fritt og ting du har trykket bort om dagen, kan leve fritt.
Plutselig kan en våknet forvirret, anspent, eller mer trøtt enn når en sovnet.
Underbevisstheten har jobbet på spreng….
ting en kanskje ikke vil tenke på  har vært som et spøkelse i natten…..

Mange ganger kan en huske en god del når en våkner….
andre ganger er det bare masse kaos i hode.
Når en lærer seg å legge merke til hvordan en våkner kan en lære seg å se
hvilken natt det har vært, selv om man ikke husker så mye.

Våkner en avslappet i kroppen har man som oftest hatt en rolig natt,
men våkner en med smerter i kjeven eller med knyttede hender er det tegn på
at hode og kroppen har jobbet mye om natten.
Av og til når eg våkner med knyttede hender lurer eg virkelig på hvor tankene har vært
og hva de har jobbet med mens kroppen “liksom” har hvilt.
For det kjennes ikke ut som det har vært et sekunds hvile…

Natten har sine egne timer
der kroppen lever sitt eget liv.
Der du ikke kan styre eller ha kontroll.