Alle vet jo at i mange år av barns liv så er foreldrene de store forbildene.
Og det er jo vel og bra…..
men samtidig så kan det være de samme foreldrene som klager på skulesystemet,
på lærere og som har sterke meninger om andre voksne…..og kanskje også andres voksnes barn.
Og desse klagene og meningene snakkes om i hjemmet, høyt og tydelig,
mens barn hører på.

Hva lærer da foreldrene sine barn ?
Det rakkes ned på skule og lærere…..
-fordi de ikke har kontroll på barna.
-at lærerne ikke har tolmodighet med barna
– at barna har rett til det ene og det andre på skulen
Men eg har spurt i flere år nå…..
kortid ble det skulen sitt ansvar å oppdra barna ?

Selvfølgelig så vet eg at som alle andre steder, i alle slags jobber,
så finnes der enkelte som ikke er så god på den jobben.
Der finnes også enkelte som har gått i den jobben hele livet…
som har sett forandringene både på unger og skulesystemet,
og som kanskje ikke evner å endre seg selv.
Eg vet absolutt det, det finnes lærere som ikke burde vært lærere.
Konklusjon tatt, amen til det.

Men når ble det skulen sitt ansvar og sin oppgave å oppdra barna ?

Lære barna rett og galt
lære barna at ingen barn er like
lære barna at visst de vil at andre skal være snill, må de også være snill.
lære barna at alle har lov å være redd
lære barna å ta vare på hverandre.
lære barna å stå sammen, for sammen er vi sterke.
lære barna at det er de voksne som bestemmer
lære barna å ha respekt for andre mennesker, uansett kjønn og hudfarge.

Den gylne regel : Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg.

Det er litt av en jobb….men eg mener denne jobben er foreldrenes.
Det er foreldrene som setter barn til verden, og det er også foreldrenes ansvar å gi
barnet en grunnleggende oppdragelse…..
Det er ikke barnehage og skule som skal oppdra barna.
Det er foreldrene !
Det er foreldrene sine unger…det er ikke barnehagene og skulene sine unger,
barna er foreldrene sine og dermed foreldrene sitt ansvar.

En annen ting er at veldig mye av det barna “snapper” opp av samtaler i heimen,
det er også med på å forme barna i veldig stor grad.
For ungene har ører som står på stilker….de får med seg det utruligste.
Og det kan legge grunnlaget for problemer for barnet senere.

Der er grunner til å skille voksenprat fra prat med barn. Men barna har ikke forståelse nok til
å skille mellom det, det er de voksne sitt ansvar det.
Det finnes mye “voksenprat” der barna overhode ikke trenger ha sine ører med.
Og da hjelpe det lite om vi snakker nedsettende om den og den…..som ikke gidder det og det….
for hvem er vi til å dømme over andre ?
Men skaden har allerede skjedd, barneører kan føre ting videre.

Som et eksempel kan eg ta en forelder :
som faen ikke kunne skjønne kvifor ungen måtte
banne så forbanna mye.
Nå hadde de faen med fått klage fra skulen.
Men de hadde sagt så forbaska
mange ganger at ungen fikk faen ikke lov til å banne.

Eg vil tru det var noe galt med skulen der ja, sikkert noen andre unger som bannet så fælt.

Ha en fin kveld.