Våknet tidlig i Danmark og ble liggende mens angsten mer og mer snek seg frem.
Det prikker i armene….trykker på i brystet og eg prøver det eg kan å koble ut…
ikke tenke …bare puste.
Tenkte neii, ikke no…trenger ikke starte dagen med uro vel?
Men eg har ikke mye å si egentlig, det ubevisste spiller den største rollen i angsten
min akkurat nå. Eg vil gjerne ha den rollen tilbake, men det tar tid.

Da går det plutselig opp for meg at føler meg ikke trygg.
Er på reise med 2 personer, men er utrygg på hvordan de ville ha handlet om eg nå
ble skikkelig dårlig. Kjenner det gjør meg enda mer skjelven.
Det finnes et menneske eg er virkelig trygg med, men ho er ikke her.
Det er min yngste datter, som har fulgt meg gjennom så mye angst, hjulpet meg, vært der for meg
og som eg vet kan takle alt dette.
Men ho er ikke her.

Eg klarte ikke roe ned kroppen igjen, følte som det kokte i brystkassen,
tungt og vanskelig å holde fokuset på pusten og hjertebank sikkert også fordi pulen er høg.
Eg måtte stå opp og finne tabletter.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Tabletter, en dusj og en time senere er eg nå roligere.
Klump i halsen som er ubehagelig men prøver å holde fokus og puste jevnt nå.
Nå skal vi prøve å få oss en god frokost.

Ha en fin og angstfri dag