Dag 1 av 5

S har det blitt kveld den frst dag og en lang dag er over.

Dagen startet kl 05.30 og det var ikke tvil om at dette var en annerledes ting som skulle skje for min mor i forhold til de vanlige dagene hennes.
Ho ble stresset, gikk mye frem og tilbake uten f til noe egentlig.
Vi skulle bli hentet kl 06.20 og det var bare akkurat at eg klarte f henne ferdig i tide.
Situasjonen virket for henne kaotisk.


Vi spiste frokost p frste ferja og det var bde godt og koselig.
Da gikk det vel egentlig opp for min bror at det tok tid f vr mor fra en bil og opp i salongen p ferja, ting gr ganske sent og det beste er nok benytte seg av heis.
De frste timene gikk veldig bra, mye sprsml som ble repetert gang etter gang , men rolig allikevel og ikke noe stress.

Men etter fire-fem timer i en liten bil s er det vel slik at en kunne nsket at sprsmlet som ble stilt for tjuende gang....ikke ble stilt. Det som er viktig nr en blir stilt sprsml er svare med en gang og s glemme at det sprsmlet ble stilt. P den mten legger eg fra meg ett etter ett sprsml som handler om akkurat samme ting.


Av og til nr eg snakker med min mor om sykdommen hennes s sier ho at det er helt tomt i hode av og til.
Det er som om lyset har gtt og vi ble litt enige om at egentlig var det som om en slo en lysbryter p....og ho husker og er med p det en snakker om, men s plutselig sls bryteren av og alt blir borte. Det blir tomt, og all informasjon ramler ut.
Og s er det som om der kommer lange perioder der noen str og slr bryteren av og p , av og p.....hele tiden.
Og samme sprsmlet komme igjen...med minutters mellomrom.


Innimellom sprsmlene fikk eg av og til tid til tenke over hvordan ting m fles nr lyset blir sltt av og det blir mrkt og tomt i hode. Det m vre utrulig slitsomt stille sprsml om hvor skal vi...hvor skal vi sove i natt...nr er vi fremme...hvor lang tid tar bten...osv , for s yeblikket etter sitte i en bil og ikke forst hvor en er p vei.

Sjfren plugget et sett repropper i rene.... for kvile sine rer....
da ble musikken borte...en ting mindre for mine rer.
For koble ut litt strikker eg p Minions luer.


Den siste timen i bil fr vi kom til Kristiansand var nok den tyngste for alle.Eg flte meg full i ull i hode etter s mange timer.
Min mor ble ganske stille, og nr eg sprr om ho er sliten s svarer ho nei....men rper seg selv straks etter med si : Hadde vi n enda vrt p vei hjem no, da kunne eg lagt meg .

2 timer stod vi p kaien i Kristiansand og ventet, s var vi ombord.
Med en gang vi er ombord og kan bevege oss litt mer fles det bedre for alle.Vi gr rundt og kikker litt fr vi finner oss litt mat og drikke.

Eg sitter og ser p min mor der ho skal g til toalettet aleine, og den frste tanken som slr meg er :ho er helt "lost" i systemet.
Ho har ikke lengre evne til fremst som en person som vet hva ho vil og skal,
men virker fortapt i et mylder av mennesker og klarer ikke holde rett fokus.




n kommentar

tepausen.blogg.no

03.12.2015 kl.22:41

Jeg vet om ei som ga en kjrlighet p pinne til en som maste. Dette likte han godt og koste seg med den og tidde stille. Jeg har ikke sett det fr eller siden men det fungerte for ham.

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

52, Linds

Hei! Prver meg p noe helt nytt, blogg. Mor til 5 barn der alle har flyttet hjemmefra og en lurer p HVA I ALL VERDEN N ? Av interesser er det nok fotografering, strikking, hekling og hage som str verst p listen, noe bloggen vil vre preget av. Angst vil ogs vre et tema og ellers ting som preger dagene mine. Flg meg gjerne :)

Kategorier

Arkiv

hits