Ola Normann i systemet.

Eg har en bekjent som har slitt en del i mange r, eg vil ikke p noen mte utlevere denne personen men eg irriterer meg enkelte ganger over systemet.
Eg har gtt rundene i systemet selv, bde med behandlere og med Nav.
Eg har truffet mange forskjellige behandlere, og ogs saksbehandlere, bde positive og dessverre negative, s har derfor har eg litt grunnlag.

Alle mennesker er forskjellige, det finnes ikke to som er lik her i verden. Det eg sliter med sliter kanskje ikke du med, det eg klarer si tr kanskje ikke du si, det du fler p er ikke noe eg fler osv.
Der er ingen FASIT. Selv ikke de lrde, selv ikke spesialistene, har noen fasit de kan sette p hvert enkelt menneske. Om hva , hvorfor og hvordan.
Da mener eg hva er ditt problem, hvorfor har du det problemet og hvordan fikser vi det.
For s enkelt er det nemmelig ikke.



Det er ikke alt som er like synlig, det er ikke alle som klarer snakke om alt.
Det betyr ikke at de personene har det lettere enn andre.

Men alle m vi g de samme rundene med "systemet", og det er jo greitt, det skal jo ikke vre enklere forenkelte enn for andre. S da blir en trakkende rundt i "systemet" r etter r. Det er behandlinger, det er utprving, det er terapi og "you name it."
Der kan det ogs fles enkelte ganger at en skal mtte vre s flink.

Det kan vre flink til trene, for trening virker positivt p psyken.
Det kan vre flink til snakke, for det er viktig f ting ut.
Det kan vre flink i utprvingen, for det er jo viktig vise vilje til f ting til.
Det kan vre flink i presse seg selv, for det er lurt sies det.



En bruker enormt med krefter p prve vre slik en "br " vre,
klare det en "br" klare,
prate s mye som en "br " prate.
Og midt inni dette s blir en satt i en " ALLE SKAL VRE LIKE" situasjon.
Og kor var det at det ble slik ?
Jo det var i rundene i behandlingssystemet at det ble glemt at der ikke fantes en FASIT........for plutselig s ble vi en av en gruppe der det ble forventet akkurat det samme av alle.

Videre blir vi av systemet plassert i utprving av arbeidsevne. Hres veldig fint ut det ordet egentlig.
Og de aller fleste voksne mennesker vil gjerne vise at de klarer, vil gjerne f til det en skal gjre, og vil gjerne fungere. For hvem har sagt at det er s attraktivt sitte hjemme ?



Akkurat her skiller min og min bekjente sin historie seg.
Eg hadde jobben min der eg gikk i flere rog prvde og prvde, uten komme til det punktet eg var ndt til for kunne vre i jobben der.
Min bekjente var utplassert via et Nav system, og der fikk du en viss tid p deg til komme til 50 %, ndde du ikke det mlet innen tiden, s ramlet du utav systemet.
Mlet der var ut i jobb, minimum 50%, innen kort tid.

Utplasseringsstedet der personen var utplassert 6 mnd var veldig klar i sin tale om at personen hadde vist stor vilje til prve men ikke hadde sjanse til klare mlet og at personen gikk p stor akkord med seg selv og at det var veldig synlig at det kostet altfor mye krefter.
Legen til vedkommende mener det samme.
S kommer behandlingssystemet der personen sitter i gruppesamtale 1 gang pr ukemed sin uttalelse, og de sier at slik de kan se det kan vedkommende jobbe.
DA KAN EN BEGYNNE LURE.



Samme dag som eg fr hreom uttalelsen personen har ftt fra behandlingssystemetligger der en gratisavis i postkassen min.

Hele forsiden roper mot en: DRUKNER I SKERE !
Videre str det : Det vert stadig vanskeligere komme seg innatt p arbeidsmarknaden. Arbeidslsheten stiger og det blir stadig frre jobber kjempe om. Dei som sker etter arbeidstakere drukner i sknader. N m du som arbeidssker skille deg mer ut enn noen gang.

Og mine store sprsml blir :
HVORDAN i alle dager skal min bekjente selge seg selv p arbeidsmarkedet ?

Skal vedkommende vre rlig si at nei eg klarer bare f.eks 6 timer i uken,
og det br vre fordelt p 2 dager, helst med en dag imellom s eg har en sjanse til hente meg inn igjen.
Det kan ogs hende eg har en veldig drlig dag nr eg skal p jobb s da klarer eg nok ikke stille opp.

HVORDAN i all verden skal vedkommende skille seg s positivt ut at vedkommende hadde hatt en sjanse?

HVOR er bedriften somvil ansette vedkommende?















5 kommentarer

Jan Thore kartveit

17.10.2015 kl.13:21

M bli nav det...

Naomi

17.10.2015 kl.18:42

Ikke lett det der.

Marianne

17.10.2015 kl.20:18

Jan Thore kartveit: Ja det kunne vrt en ide kanskje. Kanskje nav kunne hjulpet til med skrive en god sknad, hadde vrt en god start det.

Marianne

17.10.2015 kl.20:19

Naomi: Nei absolutt ikke lett forst.

atlelundhaug

18.10.2015 kl.08:01

Jeg synes din bekjent skal vre rlig om sitt problem. Jeg ville heller hatt en ansatt som var engasjert de timene vedkommene var det enn en som er tilstedevrende.

Det burde vre mulig for en arbeidsgiver tilpasse det synes n jeg da.

Det er mennesker vi snakker om ikke roboter.

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

51, Linds

Hei! Prver meg p noe helt nytt, blogg. Mor til 5 barn der alle har flyttet hjemmefra og en lurer p HVA I ALL VERDEN N ? Av interesser er det nok fotografering, strikking, hekling og hage som str verst p listen, noe bloggen vil vre preget av. Angst vil ogs vre et tema og ellers ting som preger dagene mine. Flg meg gjerne :)

Kategorier

Arkiv

hits