Litt småskummelt

I dag gikk eg en søndagstur til et sted eg har visst om hele livet, men aldri vært.
Når en kjører på hovedveien kan en se stedet langt der borte liksom, et sted uten vei dit.
Utallige ganger som voksen har eg tenkt at eg skulle gå dit, men det har aldri blitt, før nå.
Hadde eg gått tidligere hadde eg kanskje kunnet truffe menneskene der, nå er det forlatt.
Og en kan bare ane historien der en rusler rundt.
Et lite rødt hus langt fra andre.




Den kuttede kabelen viser at det har vært strøm her,
en utelampe har nok hengt fint en gang og lyst opp ved utgangsdøra.


Kor mange mennesker bodde her ?
Kven er det som har åpnet denne døren og gått inn i dette hjemmet ?

Voks det opp barn her ?
Spørsmålene er mange mens eg går og kikker.

Her har det nok sotte folk og slappet av etter arbeidsdagen men til og med steinbenken
har gitt opp, akkurat slik huset har.

Utedoen mangler vegger, men lampen henger fortsatt.
Litt tragikomisk egentlig, for er det veggen som holder lampen…..eller er det lampen som holder kledningsbordet ??? 
På husveggen henger toalettpapirholderen også.

Eg føler meg ikke aleine der.
Kikker inn vinduene nesten litt redd for at eg skal se noen der.


Helt forlatt og dødt.
Kvepper til da det til og med ligger en død fugl i vinduskarmen

Kjøkkenet minner ikke mye om dagens kjøkken.
Men det virker som om noen bare har gått ut en tur og skal rydde kjøkkenet senere i dag.

På kjøkkengulvet står et vaskefat med ” Ajax fønsterputs.”
Det skal nok mer til enn vindusvask for å få dette hjemmet fint igjen tenker eg.

Den gamle låven har gitt opp.
Nå er det brennegress som har tatt over.




Det er faktisk 2 siloer på den lille gården, en tresilo ved låven og så denne betongsiloen.

Innholdet i betongsiloen

Eg setter meg på trappa og kviler litt mens eg fortsatt undrer meg over hvem som har bodd her, var det barn her? Og eg kjenner eg har lyst til å finne det ut, det finnes nok i bygdesoga.
Kikker meg av og til over skulderen for eg føler meg på en eller annen måte ikke aleine.

4 kommentarer
    1. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle innom den butikken. Den ligger langs veien men alikevel avsides. Tenkte at nå skulle jeg innom, hadde tid. Nå var det til salgs. Flotte bilder du har tatt. Det er rart med de tankene som dukker når en rusler rundt slik som du nå gjorde.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg