Visst eg stopper opp et øyeblikk og tenker meg om, så blir eg veldig veldig overrasket over ting som liksom ikke snakkes om i 2015. Det føles av og til som om en ikke er kommet en dag lenger enn når eg var tenåring.
Samtidig så er en kommet milevis lenger. Eg er jo en fossil……..vokst opp med kun nrk, ikke pc, ikke mobil og sikkert knapt avis vil enkelte si.
Mye sant i det forresten.
Verden er jo komme mye lenger nå.
Åpenhet om alt er jo blitt så mye større, tven har fått mange kanaler, forskningen har gjort mange gjennombrudd siden eg var liten, vi har flere mobiler pr husstand, vi leser aviser over noe som heter internett, eg og mange andre sitter akkurat nå og trykker på en pc.
Vi sprer rykter om personer, vi har sterke meninger om rett og galt, vi henger ut mennesker som ikke følger vårt A4 system.
Samtidig så forundrer det meg at når vi har fått så stor åpenhet….. koffor føles så mange ting tabubelagte ? Kvifor skulle det være like vanskelig å snakke om enkelte ting nå, som det var på 1970 tallet ?
Ta f.eks ordet “kreft”…… ordet “sex”….. og ordet “død”
Tre så små ord men du verden for en virkning de ordene har.
“Skumle” ord.
Kreft, så utrulig mange rundt oss i hverdagen blir rammet av kreft.
Unger, ungdommer og voksne.
Kreften har ingen alder, den kan komme visst den kommer.
Ingen vet. Kanskje det er derfor den er så skummel å snakke om ?
Og vi snakker om kreft og død, vi tenker kreft og død.
Men får vi virkelig med oss hvor mange mennesker som i dag blir friske igjen, som lever mange mange år ?
Får vi med oss at mange mennesker får mange flere leveår enn de hadde fått for 50 år siden?
Får vi med oss hvor flinke de som jobber på alle landets sykehus er, hvilken omsorg de gir og hvor mange mennesker som overlever det som tidligere var ensbetydet med død?
Avisene skriver ikke om det, om alle som blir friske……
men vi ser STORE overskrifter om de som tapte kampen.
Sex, der er eg usikker på om det har skjedd noen revolusjon på lik linje som det har med f.eks mobilen.
Vi startet med en stor klossemobil, og bærer nå på mobil som veier noen gram.
Litt usikker på om åpenhet om sex har forandret seg like mye. Sex, det er skummelt det, eller flaut, eller pinlig eller ett eller annet.
Eg tror faktisk at det finnes mange som fortsatt gjør sine “ekteskaplige plikter” uten at den andre part vet noe om det.
Og det tragikomiske opp i alt sammen det er jo at uten sex så hadde ikke eg kunne sotte her å skrive, og du som leser kunne heller ikke ha lest dette.
Men det skumleste av alt….ja det er å snakke om det.
Død, det er jo bare trasig.
Og ja, det er trist, veldig trist. Og død er en ting som vi fjerner oss fra, fordi det er vondt og trist.
Men det er jo godt at det er trist , for hadde det ikke vært trist så hadde vi ikke hatt følelser og vi hadde ikke brydd oss. Men vi bryr oss, derfor er det tungt.
Det er slik det skal være.
Men å snakke om døden , gjør det mye mindre skummelt.
Eg husker engang, glemmer aldri det, når ene datteren min sa til meg : Mamma, når du dør…..kan eg få dette bildet da? For et utrulig flott spørsmål, og svaret gav eg med en gang. ” Ja, det kan du. Vi setter en lapp bak på bildet her, med ditt navn på, så skal eg si til de andre at det er fordi du skal ha det.”
Det er mye usikkert i denne verden men en ting er helt sikkert…..
Blir du født……så kommer du til å dø.
Ta vare på dagene.
Ingen kjenner dagen før solen har gått ned.
Det var et fint innlegg
Tusen takk
Ha en flott søndag 🙂